Galskap fra Cloroform

(Bergen/PULS): De har nettopp sluppet et av årets beste norske album. Men best av alt, Cloroform viste seg å være enda galere live enn på plate.


Cloroform / /


Det åpner rolig og forsiktig med "Self-Destruct" og "Leggless Liss". Men så kommer "Blood! On My Wheels", og galskapen er i gang.

John Erik Kaada gnikker og gnir på seg mellom tangentene, Øyvind Storesund dæjler løs på kontrabassen og Børge Fjordheim trakterer trommene på en måte vi sjelden er vitne til. Det er vilt, rått og tight. Det er Cloroform.

Cloroform er et av de særeste og mest spennende rockebandene vi har for tiden. Vel, rock? Det som gjør Cloroform så bra, er måten de blander rock, jazz, metal, elektronika og punk til noe sykt, sykt. Og fryktelig godt.

Cloroform tilfører sangene sine mye live. "Take Me To Your Leader", "Special Needs" og "Hey You Let's Kiss" blir gjort fantastisk live av Cloroform. Vi liker band som tilfører musikken noe ekstra live.

Cloroform kan til tider være lite tilgjengelige, særlig på de roligste og mest nedstrippa partiene. Cloroform er best når de drar på med galskap og vræling. Cloroform er godt.


CLOROFORM: Blander galskap og jazz til noe heftig. Watch out. ( )


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cloroform: Cracked Wide Open

(08.04.05) Så slår Cloroform til igjen! John Erik Kaada & Co har holdt på i 12 år og virker som de er like sultne som de alltid har vært. Med sin miks av funk-rock, soul, industrial og punk - og mye mer - viderefører de sitt helt spesielle uttrykk og at Cloroform har vært og er svært ettertrakta i hippe alternativmiljøer rundt om i Europa, overrasker på ingen måte.


The Rogers Sisters: Spennende nykommere

(02.05.03) (Bergen/PULS): Ryktet fortalte om et energisk og drivende band med to strålende søstre i spissen. Det viste seg å stemme, men det var allikevel bassisten som stjal showet.


Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Cloroform til New York

(25.09.00) Freebag-rockerne Cloroform, som høsta annerkjennelse for sitt tredjealbum Do The Crawl, tidligere i år, er klare for The Big Apple. Søndag 8. oktober spiller de på "The Norwegian Festival" i Central Park med Dronning Sonja som æresgjest.


Cloroform lanserer mp3oh i Tokyo

(11.08.00) Freebag-rockerne Cloroform fra Stavanger har fått i oppdrag å lage jingelen til Panasonics nye MP3-spiller, mp3oh.


Cloroform: Do The Crawl

(20.03.00) Cloroform er ikke noe jazzband. Jo forresten, det er det. Men Cloroform er ikke noe rockeband. Etter nærmere ettertanke: Jovisst er det det!


Cloroform: All-Scars

(24.03.99) For ett år siden fikk mange av oss bakoversveis av debut CD-en til den Stavanger-baserte komponisten og keyboardisten John Erik Kaada - "Cloroform". Nå har trioen hans like godt skifta navn til Cloroform, blitt enda mer giftig og har tatt nok et steg videre på en svært spennende og original vei.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.