Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


Cream of The Crop / /


Joda, litt til skal vi vel kunne fortelle fra denne førjulskvelden som ble tilbringet i kjelleren til Muddy Waters. På scenen befant altså dette stjernelaget seg, og de leverte en tvers igjennom storartet konsert for et respektabelt antall frammøtte.

Det var Askil Holm, og Martin Horntvedt fra Jaga Jazzist som kom opp med idèen om å danne Cream Of The Crop. Årsaken var at de ønsket å gi Martin Hagfors en overraskelse i forbindelse med utgivelsen av Home Groans samlealbum med samme tittel. Overraskelsen bestod i å sette sammen et band med folk som Martin gjennom de siste årene hadde samarbeidet med på forskjellige måter, og dette ble en stor suksess på årets Øyafestival. Alle bandmedlemmer har sitt å styre med i egne band og prosjekter, men kommer fortsatt sammen innimellom for å gjøre konserter.

Man kan vel i grunnen kalle dette for en luksusutgave av Home Groan, men det blir også feil. Home Groan er et særdeles sterkt liveband i seg selv, men det er klart det blir noe spesielt å ha med så mange sterke musikalske individualister, og dynamikken i låtene forsterkes veldig med det syvmanns-sterke ensemblet. Koringen for eksempel, er av en annen verden. Ingen feilskjær å spore whatsoever, og når også Hagfors sitter på en ganske så stor skattekiste av kremlåter, er det umulig å ikke kose seg i selskap med Cream of The Crop. Og kose seg gjør de på scenen også. De morsomme dialogene imellom låtene er fantastiske. Det oser humør og spilleglede av denne gjengen.


( )

Askil Holm blir en novise der han står omringet av gamle ringrever, men Holm imponerer stort med herlige vokalprestasjoner og stødig gitarspill. Lars Håvard Haugen fra Hellbillies har den siste tiden vært fast i livebesetningen til Home Groan, og kjenner låtmaterialet veldig godt i utgangspunktet. Om jeg kaller han norges beste gitarist så vil nok ikke altfor mange krangle med meg på det utsagnet. Hagfors`s sidekick fra HGH, Håkon Gebhardt spiller banjo, og slenger syrlige kommentarer i øst og vest. Begge deler gjøres med glimt i øyet og spissferdigheter.

Men showet styres av Martin Hagfors. Det er han som er sjefen, og det er hans låter som framføres. Han har alltid vært en svært så produktiv låtskriver, og har en solid bunke med låter å velge iblant.

Skal jeg velge ut et av mange høydepunkt, blir det "The Woods" fra skiva "Addicted". Stor stemning blir det alltid når denne catchy folkrockeren spilles, så også i går.

Vi kan ikke annet enn å håpe på flere opptredener fra dette stjernelaget i 2005.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Martin Hagfors One Man Show

(18.01.25) Kan én mann levere en rock-varieté? Med all mulig cred i behold?


Hagfors og Haugen med venner – album er rett rundt hjørnet

(27.02.24) Martin Hagfors, Aslag Haugen og Susanne Sundfør – høres ikke så aller verst ut, eller hva?


Aslag Haugen og Martin Hagfors – en stilig duo

(12.06.21) De har møtt hverandre ved tidligere anledninger, men samarbeidet som låtskriverduo er av ny dato.


Askil Holm: Rolling The Slow Bus Home

(02.10.09) Tredje plate fra Askil Holm mistenkes å være den han alltid har hatt lyst til å lage. Iørefallende rock med røffe gitarer og refrenger fra Bryan Adams-skuffen. Ikke akkurat nyskapende, men helt klart koselig.


Askil Holm: Harmony Hotel

(05.02.07) "Hallelujah"-platen har vel ligget under mange juletre, og det er vel ingen tilfeldighet at den minst kjente i kvartetten kommer med soloplate mens jernet ennå er varmt. Askil Holms oppfølger til nå 4 år gamle "Daydream Receiver" er forøvrig noe helt annet enn den spretne gitarfylte debuten.


Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live

(30.10.06) Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.


Herlige Home Groan

(21.04.06) (Kristiansand/PULS): TrashPop hadde torsdag kveld besøk av Martin Hagfors` hjertebarn Home Groan. To timer med countryrock levert på sedvanlig imponerende vis fra et meget rutinert og flott band, var en smart måte å bruke torsdagskvelden på.


Home Groan: The Opening Act

(20.09.04) Martin Hagfors, sier du? Navnet har vel de fleste som er noenlunde oppegående innen norsk musikkliv fått med seg. Og det er Home Groan som er hans hjertebarn, til tross for at fyren har plenty med sideprosjekter å drive med. Ta vel imot Home Groans niende album.


Askil Holm: Daydream Receiver

(03.03.03) Han har kapret mange avisoverskrifter allerede, og endelig er Askil Holms første langspiller tilgjengelig for publikum. Solide EPer og helstøpte konserter har gjort forventningene store. Det er en fryd å slå fast at den 22 år gamle Namsos-væringen innfrir.


Home Groan: Raccoon

(12.11.02) Den ensomme rytter Martin Hagfors gir seg ikke. "Raccoon" er Home Groans tredje utgivelse på ett år, og kvaliteten befinner seg også denne gangen på øverste hylle.


Stødige Home Groan

(08.08.02) (Oslo/PULS): Midt under Oslo Jazzfestival og Øyafestivalen, arrangeres det faktisk enda en festival i samme by. Det er utestedet Muddy Waters som feirer seg selv denne uka, med deres Muddy Waters-festival. I går fikk vi både rock, pop, blues og country, i form av eminente Home Groan med Martin Hagfors i spissen.


Ringelyd!

(03.08.01) (Oslo/PULS): Filip Ring Andersen og hans medspillere i bandet Ring har nettopp lagt ut på en liten Norgesturne. En av de første stoppene på turen var jazzklubben Blå i Oslo. Her hadde de invitert kameraten Martin Hagfors aka Groan Alone, kjent fra band som Home Groan og HGH. Det var altså duket for en aften med vindskeiv country og beinflørtende bluegrass.


Unge trøndere satser

(15.06.01) We Are Hello Show er et nytt konsertkonsept som startes opp i Trondheim. Konseptet bygger videre på et samarbeid som ble startet av Machine Machine Records og Lasse Marhaug fra Jazzassin Records i 1998. Målet var å fremme norsk indie pop/rock og alternativ musikk i Norge. Så langt har det kommet tre samleplater; We Are Hello vol.1 – 3, og snart ventes vol.4.


HGH: Trash Grass & Love Songs

(13.06.01) Utstrakt bruk av madolin og banjo gir denne plata et umiddelbart bluegrass-preg. Men det er ikke ei bluegrass-skive. Det er mer rock, men her fins ikke annen perkusjon enn to par føtter og tamburin...


HGHs dashbord stjålet!

(21.05.01) Obs! Finner du et dashbord som passer inn i en Volvo Duett 1961 er det temmelig sikkert stjålet! Dashbordet tilhører Martin Hagfors i HGH! Og bør tilbake der den høre hjemme. Kvikt!


Strengelek med HGH på Mono

(15.05.01) (Oslo/PULS): Et velfylt Mono i Oslo Sentrum var åsted for HGH's slippfest i anledning den nye skiva "Trash Grass & Love Songs". Og det var ikke den sedvanlige halvtimen med låter fra den nye utgivelsen vi fikk, men en real konsert som strakk seg til tett oppunder totimers-merket


En klassisk rock-duo er født!

(21.03.00) Nytt par: Martin Hagfors & Claudia Scott.


En hyldest til Rick Danko

(21.01.00) Her er den første hyldesten til nylig avdøde Rick Danko. Martin Hagfors har skrevet ”You Made A Difference”, og gjort den tilgjengelig på nettet.


Home Groan: Astrodome

(22.09.99) Visstnok er det en slags cowboyrevival på gang om dagen, men det hjelper fint lite hvis det ikke kommer annet ut av det enn trendnisser i H&M-hatter. Home Groan med Martin Hagfors hører ikke til disse, men lager musikk med tråder til farmene på de amerikanske slettene. Og om ikke “Astrodome” vil få hattene til å fyke, så gjør de i hvert fall en svært anstendig jobb.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.