Martin Hagfors matcher Robert Plant
Jeg finner bare ett album denne høsten som tåler sammenligning med «Folk-A-Dots». Den utgivelsen er signert Robert Plant.
Les denne omtalen av Plants album, og du skjønner hvilket kompliment disse innledende linjer er.
Det er noe med stemninga; den moderne folkrocken; det akustiske lydbildet. Tuva Syvertsens hardingfele, trommeslager Martin Langlies banjo, Erik Sollids mandolin og bariton/tenor-gitar. Nikolai Hængsle spiller elektrisk bass og bandlederen trakterer sin elektriske gitar – hvilket ikke forstyrrer inntrykket av et nærmest helakustisk lydbilde.
I front av det hele får vi mye firstemt sang – Martin Hagfors, Erik Sollid, Martin Langlie, Tuva Syvertsen. Dette er bare så forseggjort.
Denne kombinasjonen kunne rett og slett ikke slå feil – definitivt ikke når Martin Hagfors har kommet opp med et knippe gjennomført flotte komposisjoner. Spesielt vil jeg framheve «Linchpin». Hele ensemblet er i virksomhet i all sin prakt, rundt et refreng av en annen verden.
«Folk-A-Dots» er hel ved, from A to Z. Send det til Robert Plant, så burde den support-jobben være i boks.
Del på Facebook | Del på Bluesky