Askil Holm: Daydream Receiver

Han har kapret mange avisoverskrifter allerede, og endelig er Askil Holms første langspiller tilgjengelig for publikum. Solide EPer og helstøpte konserter har gjort forventningene store. Det er en fryd å slå fast at den 22 år gamle Namsos-væringen innfrir.


Daydream Receiver er kanskje et av de mest refreng-sterke albumene vi har hatt her til lands på lange tider. Den aktuelle singelen og tittelsporet "Daydream Receiver" slår an tonen med sin tøffe akustiske gitar-loop i begynnelsen, og senere åpner det seg et refreng som tar pusten fra oss.

Produksjonen er bra, og Askil Holm står for den selv, med litt hjelp fra sin gitarist Bård Ingebrigtsen. Skulle jeg være litt pirkete, så hadde jeg ønsket ørlite mer gitar frem i lydbildet for å få en større rocke-følelse. Men det øser bra nok på likevel. Hør bare på når minuttet står igjen på tittelsporet, og strykerne kommer inn i det bassvreng-bassen slår inn for fullt. Det får oss til å ha lyst å plukke frem Motorpsychos "The Nerve Tattoo" igjen.

Vi får en skikkelig sommerlåt i "First Day Of June", der Holm også avslører at han sitter inne med en solid stemmeprakt i begynnelsen. Mer tøffe looper blir det i "Moonlanding" som også med sine blåsearrangementer blir en av høydepunktene på plata.

"Seven Days In The Sun" og "The Boy With The Boomerang" har vi hørt før, men det gjør ikke noe å få dem en gang til da det var disse som gjorde oss oppmerksom på Askil Holm i starten. Førstnevnte er nå også å finne i Harald Zwart-filmen "Agent Cody Banks", og er en strålende låt og høres ut som vi blir kastet midt inn i sangen fra starten. Artig oppbygd, og en kjempedeilig pop-låt.

Etter mange store, heidundrandes og rocka refrenger er det en nytelse når skiva avsluttes med rolige og over syv minutter lange "Waving Goodbye" som Holm synger sammen med Kristin Asbjørnsen fra Krøyt og Dadafon. Askil Holm er en mann for fremtiden, og er en solid artist allerede selv om han er bare 22 år. Daydream Receiver er rett og slett en knallsterk debut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Askil Holm: Rolling The Slow Bus Home

(02.10.09) Tredje plate fra Askil Holm mistenkes å være den han alltid har hatt lyst til å lage. Iørefallende rock med røffe gitarer og refrenger fra Bryan Adams-skuffen. Ikke akkurat nyskapende, men helt klart koselig.


Askil Holm: Harmony Hotel

(05.02.07) "Hallelujah"-platen har vel ligget under mange juletre, og det er vel ingen tilfeldighet at den minst kjente i kvartetten kommer med soloplate mens jernet ennå er varmt. Askil Holms oppfølger til nå 4 år gamle "Daydream Receiver" er forøvrig noe helt annet enn den spretne gitarfylte debuten.


Kurt Nilsen, Espen Lind, Askil Holm & Alejandro Fuentes: Hallelujah - Live

(30.10.06) Dette er i første rekke et album for de som ikke er spesielt interessert i musikk. Selvsagt kan disse gutta både spille og synge, men originaliteten er så fraværende som den kan få blitt. Selv om et par låter er egne, er dette et album som i all hovedsak består av coverlåter framført på en lite spennende måte.


Kremen rocka jula inn på Rock Bottom

(23.12.04) (Oslo/PULS): Martin Hagfors (Home Groan/HGH), Lars Håvard Haugen (Hellbillies), Martin Horntveth (Jaga Jazzist/The National Bank), Askil Holm, Håkon Gebhardt (Motorpsycho/HGH), Morten Strøm (Askil Holm), Vidar Ersfjord (Home Groan/Velvet Belly/Thom Hell). Say no more...


Unge trøndere satser

(15.06.01) We Are Hello Show er et nytt konsertkonsept som startes opp i Trondheim. Konseptet bygger videre på et samarbeid som ble startet av Machine Machine Records og Lasse Marhaug fra Jazzassin Records i 1998. Målet var å fremme norsk indie pop/rock og alternativ musikk i Norge. Så langt har det kommet tre samleplater; We Are Hello vol.1 – 3, og snart ventes vol.4.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.