Vidunderlige Ben Christophers

(Oslo/PULS): En liten, men dedikert og lydhør forsamling, valgte å tilbringe torsdagskvelden på John Dee i selskap med Wolverhamptons store sønn Ben Christophers. Han er aktuell med et av årets defintivt beste album med "The Spaces In Between", og leverte som ventet en hårreisende fin konsert.


Ben Christophers / /


Skuffende publikumsoppslutning på John Dee i går, og det virker å være en tendens i det siste. Stadig færre kommer seg ut på konsert, og det skulle ikke forundre meg om mr. Høybråten har en finger med i spillet. Rockere og konsertgjengere er vel kjent for å ta seg en øl og en sigg, men akkurat den kombinasjonen er pr i dag forbudt i dette nisselandet. Kanhende jeg bommer stygt, men det er bare en tanke...

Well well, saken er den at Ben Christophers hadde et lydhørt og dedikert publikum foran seg denne kvelden i Oslo, og med sine tre herlige skiver "My Beautiful Demon", "Spoonface" og "The Spaces In Between" i bagasjen, skulle han framføre sine særegne låter, akkompagnert av en laptop. Høres kanskje ikke spesielt spennende ut, men Ben Christophers har gjort det på denne måten i alle år, og det funker som bare det. Han har selvfølgelig med seg sine to gitarer også, i tillegg til en gudommelig vakker stemme.

Han har tre album å plukke låter fra, og konsentrerer seg i utgangspunktet om den siste "The Spaces In Between" i starten av konserten. "Flowers Drink Upon The Ground", "River Song", "The Drinking Tree" og "Spaces In Between" er noen av låtene som blir framført fra årets fineste og mest oversette album.

Stille som i grava hele tiden, men folk våger knapt å røre på seg når Ben Christophers plukker fram "Before The Winter Parade" og "My Beautiful Demon" fra debutalbumet. Gåsehudfaktoren var intens på disse to numrene. Den noe mer oppløftende "Sunday" fra samme skive får vi også servert i løpet av konserten, i tillegg til utvalgte spor fra "Spoonface". Alt prikkfritt gjennomført fra en meget spesiell og usedvanlig dyktig singer/songwriter.

Omtrent hundre mennesker var på John Dee i går, og når man ser at billettprisen er på usle 140 spenn, er det nesten skremmende at det var så få frammøtte i går. Skjerpings, Oslo-boere!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ben Christophers - Melankolimesteren

(28.11.04) Ben Christophers fra Wolverhampton har gjestet Norge ved to anledninger denne høsten. Først på en særdeles intim releasekonsert på Gloria Flames på Grønland, og senere John Dee for en liten men lydhør forsamling av bergtatte fans. PULS har ved begge anledninger vært så heldige å få slå av en prat med denne usedvanlig trivelige fyren.


Ben Christophers: The Spaces In Between

(08.09.04) Finn fram almanakken din, og bla fram til datoen 13. september. Der noterer du følgende gjøremål for dagen: Løpe å kjøpe Ben Christophers nye skive!


Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå

(04.05.02) (Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.


Ben Christophers: Spoonface

(30.10.01) Ben Christophers’ oppfølger til “My Beautiful Demon” er en like stillferdig og fin plate som debuten. ”Spoonface” viser likevel at Ben Christophers har tatt steget videre. Et steg i riktig retning.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.