Vidunderlige Ben Christophers

(Oslo/PULS): En liten, men dedikert og lydhør forsamling, valgte å tilbringe torsdagskvelden på John Dee i selskap med Wolverhamptons store sønn Ben Christophers. Han er aktuell med et av årets defintivt beste album med "The Spaces In Between", og leverte som ventet en hårreisende fin konsert.


Ben Christophers / /


Skuffende publikumsoppslutning på John Dee i går, og det virker å være en tendens i det siste. Stadig færre kommer seg ut på konsert, og det skulle ikke forundre meg om mr. Høybråten har en finger med i spillet. Rockere og konsertgjengere er vel kjent for å ta seg en øl og en sigg, men akkurat den kombinasjonen er pr i dag forbudt i dette nisselandet. Kanhende jeg bommer stygt, men det er bare en tanke...

Well well, saken er den at Ben Christophers hadde et lydhørt og dedikert publikum foran seg denne kvelden i Oslo, og med sine tre herlige skiver "My Beautiful Demon", "Spoonface" og "The Spaces In Between" i bagasjen, skulle han framføre sine særegne låter, akkompagnert av en laptop. Høres kanskje ikke spesielt spennende ut, men Ben Christophers har gjort det på denne måten i alle år, og det funker som bare det. Han har selvfølgelig med seg sine to gitarer også, i tillegg til en gudommelig vakker stemme.

Han har tre album å plukke låter fra, og konsentrerer seg i utgangspunktet om den siste "The Spaces In Between" i starten av konserten. "Flowers Drink Upon The Ground", "River Song", "The Drinking Tree" og "Spaces In Between" er noen av låtene som blir framført fra årets fineste og mest oversette album.

Stille som i grava hele tiden, men folk våger knapt å røre på seg når Ben Christophers plukker fram "Before The Winter Parade" og "My Beautiful Demon" fra debutalbumet. Gåsehudfaktoren var intens på disse to numrene. Den noe mer oppløftende "Sunday" fra samme skive får vi også servert i løpet av konserten, i tillegg til utvalgte spor fra "Spoonface". Alt prikkfritt gjennomført fra en meget spesiell og usedvanlig dyktig singer/songwriter.

Omtrent hundre mennesker var på John Dee i går, og når man ser at billettprisen er på usle 140 spenn, er det nesten skremmende at det var så få frammøtte i går. Skjerpings, Oslo-boere!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ben Christophers - Melankolimesteren

(28.11.04) Ben Christophers fra Wolverhampton har gjestet Norge ved to anledninger denne høsten. Først på en særdeles intim releasekonsert på Gloria Flames på Grønland, og senere John Dee for en liten men lydhør forsamling av bergtatte fans. PULS har ved begge anledninger vært så heldige å få slå av en prat med denne usedvanlig trivelige fyren.


Ben Christophers: The Spaces In Between

(08.09.04) Finn fram almanakken din, og bla fram til datoen 13. september. Der noterer du følgende gjøremål for dagen: Løpe å kjøpe Ben Christophers nye skive!


Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå

(04.05.02) (Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.


Ben Christophers: Spoonface

(30.10.01) Ben Christophers’ oppfølger til “My Beautiful Demon” er en like stillferdig og fin plate som debuten. ”Spoonface” viser likevel at Ben Christophers har tatt steget videre. Et steg i riktig retning.


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.