Enslaved: Isa
Spenningen var stor da "Isa" skulle snurres i spilleren. Siden den enorme "Mardraum", har bandets musikalske eksperimentering vokst omfattende fra skive til skive. "Isa" fremstår som en naturlig utvikling fra "Below The Lights", selv om det på forhånd var umulig for noen å spå at resultatet kom til å låte slik.
Jeg må innrømme at skuffelsen ikke var langt unna etter første gjennomhøring, men tenkte som så at den muligens hadde et voksepotensiale i likhet med "Monumension", som var den første skiva der Enslaved tok sitt eksperimentelle steg for fullt. Og det skulle vise seg at voksepotensiale det har "Isa" til det fulle. Men man må nok belage seg på å gi den litt tid før den sitter skikkelig, og helheten er ferdig fordøyd.
Vel, hvilken retning har de begitt seg ut i nå da? Det musikalske landskapet er for det første iskaldt, og lyden er mye klarere enn på deres forrige utgivelse "Below The Lights". Det vil nok være riktig å karakterisere "Isa" som nettopp en videreutvikling fra nevnte skive.
Viking metall-begrepet vil jeg si at Enslaved definitivt har klart å riste av seg med denne utgivelsen. Sjangerblandingene er komplekse og innovative, og det er ikke lenger mye som minner om viking metall i musikken. Prog-metallen som delvis gjorde sitt inntog med "Mardraum" derimot, er fremdeles til stede, og denne gangen på en bedre og mer sammensmeltet måte enn noensinne. "Isa" er ikke bandets merkeligste og mest utilgjengelige skive. Men deres herlige særegenhet er fremdeles intakt.
Det aggressive aspektet er fremtredende, og rullende transeaktige riff dominerer mye av skiva, samtidig som det også har blitt gitt plass til mildere deler. "Return to Yggdrasil" er et godt eksempel på dèt, der et akustisk parti med trege akkompagnerte trommer og nydelig renvokal har blitt kledelig plassert som låtas midtparti.
Tittellåta er det mest fengende sporet på hele plata, og refrenget sitter umiddelbart som klistret til hjernebarken. Tipper denne kommer til å bli en klar live-schlager i fremtida. "Reogenesis" gir meg faktisk følelsen av Pink Floyd, med herlig og fascinerende gitarspill. Forskjellen er alle metall-lydene Enslaved har pakket rundt. Sært, men på en udelt positiv måte. "Lunar Force" er en annen tvers gjennom reinspikka tøff låt med gromme og suggerende riff.
I det store og hele er dette et komplekst og tvers igjennom solid ekstremmetal-album, som til tross for at den behøver litt innkjøring, står minst like høyt som bandets tidligere bravader. Gi den en sjanse!
Del på Facebook | Del på Bluesky