Audioslave: Out Of Exile
Snakk om festrock! Og altså ikke nødvendigvis i betydninga partyrock. Audioslave spiller opp til fest, i kraft av å være gode nærmest hinsides virkeligheten.
Mange trodde vel det skulle bli med en utgivelse, da supergruppa debuterte med selvtitulerte "Audioslave" i 2002. Så er definitivt ikke tilfelle - og takk for det.
De er lette å kjenne igjen - først og fremst på grunn av fantastiske Chris Cornell bak sangmikrofonen, men også på grunn av kompet hans. Hvilken powertrio det gamle rigget i Rage Against The Machine utgjør!
Hør arbeidet som nedlegges, av alle tre, under gitarsoloene i "Doesn't Remind Me" og "Drown Me Slowly". Gjør deretter et forsøk på å gre håret forover, og du vil raskt finne ut at du deltar i en konkurranse du er dømt til å mislykkes i.
Låtmaterialet er minst like fint som ved forrige møte, og tidvis enda mer catchy. Innimellom er Audioslave "pop", akkurat som Red Hot Chili Peppers er det.
"Be Yourself" markerer i så måte den absolutte tinde, men dette er et album som hever seg over vurderinger av typen "hvilken låt syns du er best?".
"Out Of Exile" er en innertier, fra første til siste skudd.
Del på Facebook | Del på Bluesky