Originalt, spennende, intrikat

Dette var rett og slett fantastisk fascinerende avant garde som jeg ikke har opplevd siden det glade nittitallet.

---

OkHeiða / Rockefeller, Ultimafestivalen / 16.09.26

Av Siri Bjoner // 19.09.26

---

Ultimafestival betyr musikk man aldri noensinne hadde hørt om ellers. Supporten til Alessandro Cortini er i så måte intet unntak. Selvfølgelig var planen å sjekke ut supporten før konserten, og selvfølgelig rakk jeg det ikke.

OkHeiða aka Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck viser seg etter mye googling (dagen derpå) å være 39 år gammel og kunstnerisk leder for Trondheim Jazzorkester. Og tubaist. Og billedkunstner. Og master i utøvende musikkteknologi (jazz tuba) fra Norges Musikkhøgskole.

«Med Heida på laget må man forvente det uforventede, og i tillegg til å blåse tunge beats og droner inn i musikken, innehar hun en lekenhet som åpner opp former og forestillinger», skriver Thomas Strønen, og det stemmer rimelig greit.

Hun har laget sanger om planter, inspirert av gamle islandske dikt. Av de to jeg har hørt, foretrekker jeg multe. Denne kvelden har hun med seg en tuba, et knotteoppsett, Christian Winther og hans gitar. Jeg er temmelig sikker på at jeg har sett (og hørt) han før, uten at jeg kan si når, men etter listen hans over samarbeidspartnere og prosjekter er det ikke usannsynlig.

OkHeiða er en multiinstrumentalist, om man inkluderer stemmen som instrument. Genresprengende, dekker i grunnen ikke musikken vi fikk servert. Jeg tror hun vokalt var innom alt fra folkemusikk til rap, og Winther brukte alt fra skjorteermet til en kjetting til å spille på gitaren. En slags performance kan man kanskje kalle det, selv om hun mesteparten av tiden satt på knærne bak ene monitoren. Det minnet litt om da Lydia Lunch hadde en «spoken word» forestilling på Mars i 1998 - bortsett fra at der Lydia brølte, hvisket OkHeiða.

Jeg ble i grunnen smått trollbundet av det som utspant seg på scenen, i likhet med resten av publikum - om stillheten i salen kan brukes som mål. Dette var rett og slett fantastisk fascinerende avant garde som jeg ikke har opplevd siden det glade nittitallet. Da opplevde man tidvis slike improviserte forestillinger, gjerne i kombinasjon med en fuktig kveld som var blitt tidlig morgen. En ekstremt original, spennende og intrikat forestilling!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky