Diversion Blue: Do It EP

Diversion Blue album-debuterer om noen uker. Her gjelder det å holde øyne og ører åpne, folkens.


De kommer fra Tromsø, har tidligere deltatt på en splittsingel med Tugboat, og ga i mai ut Butterflies EP" - en produksjon som dessverre gikk oss hus forbi.

Diversion Blue er en pop/rock-kvintett som spiller på mange strenger. Fred Yngve Eliassen slår trommer og trakterer klokkespill, Hans Vidar Hansen spiller saxofon, Ronny Marius Pedersen bass, Jan Erik Vik diverse tangenter. I forgrunnen står vokalisten Sverre Andre Stenersen, som også spiller gitar.

Denne gang byr de på fire spor. Tittelkuttet ligger først; en feiende flott sang som stiger og stiger og stiger... i dobbelt forstand. Dels ved at den blir bedre og bedre jo flere ganger du hører den, dels gjennom måten den er bygd opp. De byr på koringer i Beach Boys-klassen, mens saxofonen tilfører et snev av 60-talls psykedelia a la Liverpool Scene.

Helt mot slutt går de inn for landing - høyt oppe i stratosfæren! - med en alldeles glitrende gitarsolo. Bravissimo!

De tre andre låtene er veldig forskjellige:

"Nothing 2 Declare" er en atskillig roligere, litt småjazza affære prega av akkorder som ikke er tatt fra den enkle sangboka til Johnny Cash. Du som husker det britiske popbandet Danny Wilson er på sporet.

"Vidar Judas Meum Hate Song" - arme mann... - er full ståpå i noe som nærmest må karakteriseres som skatepunk-drakt. Låter som en demo.

"Looking At You" avslutter EPen; en helakustisk, midtempo låt Sverre Andre Stenersen framfører på egen hånd. Nok en gang demonstrerer han sin forkjærlighet for "telle-akkorder". Fiffig, men han har et stykke igjen til å få vanskelighetene til å låte like pop-naturlig som eksempelvis Stevie Wonder.

Tittelkuttet blir å finne på det allerede varslede albumet "Pleasurville". De tre andre sangene må du pent kjøpe denne plata for å få i samlinga di - og jeg tror neppe du vil angre. Om "Do It" gir en pekepinn om kvalitetene på albumet, kan denne EPen fort vise seg å bli et aldri så lite samlerobjekt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diversion Blue: Pleasureville

(02.09.02) Diversion Blue leverer et krevende album, fullt av dystre stemninger. De gjør seg flid, velger aldri lettvinte løsninger - og må nødvendigvis ha brukt laaang tid i studio.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Bra bredde i Tromsøs undergrunn

(18.09.00) Over 250 mennesker hadde funnet veien til Driv i går, for å bivåne releasekonserten til Yellow Snow Compilation Vol. III. Yellow Snow records er etterhvert blitt litt av et begrep i Tromsø, noe som er tydelig ved at dette er den tredje platen på relativt kort tid. På platen bidrar seks band, og fem av dem spilte på Driv i går. Det eneste bandet som ikke spilte var Morpheus, noe som egentlig var litt synd, da det er et av de mest spennende bandene i Tromsø for tiden.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!