Diversion Blue: Do It EP

Diversion Blue album-debuterer om noen uker. Her gjelder det å holde øyne og ører åpne, folkens.


De kommer fra Tromsø, har tidligere deltatt på en splittsingel med Tugboat, og ga i mai ut Butterflies EP" - en produksjon som dessverre gikk oss hus forbi.

Diversion Blue er en pop/rock-kvintett som spiller på mange strenger. Fred Yngve Eliassen slår trommer og trakterer klokkespill, Hans Vidar Hansen spiller saxofon, Ronny Marius Pedersen bass, Jan Erik Vik diverse tangenter. I forgrunnen står vokalisten Sverre Andre Stenersen, som også spiller gitar.

Denne gang byr de på fire spor. Tittelkuttet ligger først; en feiende flott sang som stiger og stiger og stiger... i dobbelt forstand. Dels ved at den blir bedre og bedre jo flere ganger du hører den, dels gjennom måten den er bygd opp. De byr på koringer i Beach Boys-klassen, mens saxofonen tilfører et snev av 60-talls psykedelia a la Liverpool Scene.

Helt mot slutt går de inn for landing - høyt oppe i stratosfæren! - med en alldeles glitrende gitarsolo. Bravissimo!

De tre andre låtene er veldig forskjellige:

"Nothing 2 Declare" er en atskillig roligere, litt småjazza affære prega av akkorder som ikke er tatt fra den enkle sangboka til Johnny Cash. Du som husker det britiske popbandet Danny Wilson er på sporet.

"Vidar Judas Meum Hate Song" - arme mann... - er full ståpå i noe som nærmest må karakteriseres som skatepunk-drakt. Låter som en demo.

"Looking At You" avslutter EPen; en helakustisk, midtempo låt Sverre Andre Stenersen framfører på egen hånd. Nok en gang demonstrerer han sin forkjærlighet for "telle-akkorder". Fiffig, men han har et stykke igjen til å få vanskelighetene til å låte like pop-naturlig som eksempelvis Stevie Wonder.

Tittelkuttet blir å finne på det allerede varslede albumet "Pleasurville". De tre andre sangene må du pent kjøpe denne plata for å få i samlinga di - og jeg tror neppe du vil angre. Om "Do It" gir en pekepinn om kvalitetene på albumet, kan denne EPen fort vise seg å bli et aldri så lite samlerobjekt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diversion Blue: Pleasureville

(02.09.02) Diversion Blue leverer et krevende album, fullt av dystre stemninger. De gjør seg flid, velger aldri lettvinte løsninger - og må nødvendigvis ha brukt laaang tid i studio.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Bra bredde i Tromsøs undergrunn

(18.09.00) Over 250 mennesker hadde funnet veien til Driv i går, for å bivåne releasekonserten til Yellow Snow Compilation Vol. III. Yellow Snow records er etterhvert blitt litt av et begrep i Tromsø, noe som er tydelig ved at dette er den tredje platen på relativt kort tid. På platen bidrar seks band, og fem av dem spilte på Driv i går. Det eneste bandet som ikke spilte var Morpheus, noe som egentlig var litt synd, da det er et av de mest spennende bandene i Tromsø for tiden.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.