Diversion Blue: Do It EP

Diversion Blue album-debuterer om noen uker. Her gjelder det å holde øyne og ører åpne, folkens.


De kommer fra Tromsø, har tidligere deltatt på en splittsingel med Tugboat, og ga i mai ut Butterflies EP" - en produksjon som dessverre gikk oss hus forbi.

Diversion Blue er en pop/rock-kvintett som spiller på mange strenger. Fred Yngve Eliassen slår trommer og trakterer klokkespill, Hans Vidar Hansen spiller saxofon, Ronny Marius Pedersen bass, Jan Erik Vik diverse tangenter. I forgrunnen står vokalisten Sverre Andre Stenersen, som også spiller gitar.

Denne gang byr de på fire spor. Tittelkuttet ligger først; en feiende flott sang som stiger og stiger og stiger... i dobbelt forstand. Dels ved at den blir bedre og bedre jo flere ganger du hører den, dels gjennom måten den er bygd opp. De byr på koringer i Beach Boys-klassen, mens saxofonen tilfører et snev av 60-talls psykedelia a la Liverpool Scene.

Helt mot slutt går de inn for landing - høyt oppe i stratosfæren! - med en alldeles glitrende gitarsolo. Bravissimo!

De tre andre låtene er veldig forskjellige:

"Nothing 2 Declare" er en atskillig roligere, litt småjazza affære prega av akkorder som ikke er tatt fra den enkle sangboka til Johnny Cash. Du som husker det britiske popbandet Danny Wilson er på sporet.

"Vidar Judas Meum Hate Song" - arme mann... - er full ståpå i noe som nærmest må karakteriseres som skatepunk-drakt. Låter som en demo.

"Looking At You" avslutter EPen; en helakustisk, midtempo låt Sverre Andre Stenersen framfører på egen hånd. Nok en gang demonstrerer han sin forkjærlighet for "telle-akkorder". Fiffig, men han har et stykke igjen til å få vanskelighetene til å låte like pop-naturlig som eksempelvis Stevie Wonder.

Tittelkuttet blir å finne på det allerede varslede albumet "Pleasurville". De tre andre sangene må du pent kjøpe denne plata for å få i samlinga di - og jeg tror neppe du vil angre. Om "Do It" gir en pekepinn om kvalitetene på albumet, kan denne EPen fort vise seg å bli et aldri så lite samlerobjekt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diversion Blue: Pleasureville

(02.09.02) Diversion Blue leverer et krevende album, fullt av dystre stemninger. De gjør seg flid, velger aldri lettvinte løsninger - og må nødvendigvis ha brukt laaang tid i studio.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Bra bredde i Tromsøs undergrunn

(18.09.00) Over 250 mennesker hadde funnet veien til Driv i går, for å bivåne releasekonserten til Yellow Snow Compilation Vol. III. Yellow Snow records er etterhvert blitt litt av et begrep i Tromsø, noe som er tydelig ved at dette er den tredje platen på relativt kort tid. På platen bidrar seks band, og fem av dem spilte på Driv i går. Det eneste bandet som ikke spilte var Morpheus, noe som egentlig var litt synd, da det er et av de mest spennende bandene i Tromsø for tiden.


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.