Bra bredde i Tromsøs undergrunn

Over 250 mennesker hadde funnet veien til Driv i går, for å bivåne releasekonserten til Yellow Snow Compilation Vol. III. Yellow Snow records er etterhvert blitt litt av et begrep i Tromsø, noe som er tydelig ved at dette er den tredje platen på relativt kort tid. På platen bidrar seks band, og fem av dem spilte på Driv i går. Det eneste bandet som ikke spilte var Morpheus, noe som egentlig var litt synd, da det er et av de mest spennende bandene i Tromsø for tiden.


Gorgeous
Risiko
Diversion Blue
Nihilists / /


Gorgeous fikk æren av å åpne konserten, og de spilte seg gjennom låter som "Mad" og "Cutting Edge". Bandet beveger seg i det etterhvert overfylte landskapet som f.eks. Muse og Radiohead oppholder seg i, men uten å klare å nå opp til disse bandene.

Likevel, skal man først kopiere band, kan man finne være band enn Radiohead å kopiere, og når man i tillegg gjør det så pass bra, skal ikke jeg klage høylydt. Likevel, en dæsj mer originalitet hadde ikke vært å forakte.

Etter Gorgeous kom Risiko på scenen. Risiko er det først hip-hop bandet som gir ut låter på Yellow Snow, og var en fin overraskelse på Driv i går. Gode rim, flotte beats. Minnet meg litt om Tungtvann, noe som kanskje ikke er så underlig (fordi begge rapper på nordnorsk?, red. anm.).

Diversion Blue var neste band ut og det klarte eldste bandet på scenen i går. De var også det bandet som sto fram med den mest unike sounden. De beveger seg i et landskap hvor band som Pearl Jam og Motorpsycho har vært før, uten å ligne for mye på noen av dem. Bandet inkludere en saksofonist, som bidro til å skape et spennende lydbilde. Alt i alt et spennende band, som det skal bli moro å høre mer til i framtiden.

Så kom Nihilists på scenen, og til tross for enkelte lydtekniske problemer, beviste de atter en gang at de er Tromsøs best (og eneste?) rawk band. Full guffe, og endelig litt liv foran scenen.

Siste band ut var Preslex, som i følge seg sjøl er et av de yngste banda på Yellow Snow noensinne. Et stort band (6 stykker på scenen), som spiller nu-metal (finnes det en god, norsk oversettelse av dette begrepet?), i samme gata som bl.a. Korn. Tett og tungt, og det tok også av foran scenen.

Alt i alt, en veldig spennende kveld, som i hvert fall viser at bredden i Tromsøs musikkliv er imponerende. Når vi også vet at det er mange band i Tromsø som ikke deltok på Yellow Snow denne gangen (Pulp Vixen, Englebarn, Semi Norvege, Turdus Musicus for å nevne noen), tror jeg ikke man behøver å bekymre seg for framtida.

Nå venter vi bare spent på det først rockebandet fra Tromsø som skal få et nasjonalt, for ikke å si internasjonalt, gjennombrudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diversion Blue: Pleasureville

(02.09.02) Diversion Blue leverer et krevende album, fullt av dystre stemninger. De gjør seg flid, velger aldri lettvinte løsninger - og må nødvendigvis ha brukt laaang tid i studio.


Diversion Blue: Do It EP

(26.08.02) Diversion Blue album-debuterer om noen uker. Her gjelder det å holde øyne og ører åpne, folkens.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.