Quartfestivalen dag 2

(Kristiansand/PULS): Andre dag på Quartfestivalen inneholdt mange spennende opptredener. Størst av dem alle, var uten tvil legenden David Bowie. Flere anmeldelser finner du i denne rapporten fra Kristiansand.

---

/ /

Av Anonym // 04.07.02

---

KAIZERS ORCHESTRA

Jeg begynner egentlig å bli litt lei av å anmelde konserter med Kaizers. Dette er vel den fjerde eller femte jeg skriver i løpet av våren og sommeren, men jeg får faktisk aldri nok av å se denne gjengen live, noe jeg neppe er alene om. Det var fullstendig take-off på Idrettsplassen da keiserne tok scenen kvart på sju med den nye låta "Salt & Pepar". En som alltid opplagt og energisk Jan Ove Ottesen har null problemer med å ta kontroll på sitt som vanlig hengivne publikum.

Det blir derimot en veldig kort konsert denne gangen; kun cirka førti minutter rocker de scenen, og det er fryktelig lite. Men kanonlåter som "Ompa Til Du Dør", "Bak Et Halleluja" og avslutninga Fet"170" er alltid en fryd å se live. Quart-konserten var ikke like bra som gigantgigen de gjorde på Roskilde i forrige uke, men det er aldri mye å trekke for når Kaizers spiller opp til dans.

WHITE STRIPES

White Stripes ga i fjor ut et av de beste rockealbumene, og tidligere i år leverte de gode konserter i Oslo og Bergen. Men noen flørt med publikum på Quart ble det aldri. Til det er søsknene White for innadvendte, og settet de spilte litt for lite tilgjengelig.

Lillebror Jack er en fantastisk gitarist, noe han beviser sang etter sang på Quart. Storesøster Meg er i beste fall en middels trommis. Sammen er de uansett en duo som oser av mer energi og intensitet enn band flest.

White Stripes måtte finne seg i å låne bort noe av det yngre pyblikummet til No Doubt og Gwen Stefani. Det var kanskje like greit. Det som ikke er like greit, er at Jack og Meg ikke i større grad prøver å bli venner med publikum, selv om Jack synger "I Can Tell That We Are Going To Be Friends".

White Stripes spiller ikke et typisk festivalsett.Mer enn halvparten av sangene de spiller er fra de to første og mindre kjente albumene. Bandet burde spilt et par sikre kort som "Union Forever" og "Same Boy You've

Always Known" fra det siste albumet og dermed økt gjenkjennelseseffekten blant
publikum. Men gamle eller nye sanger, med de låtene White Stripes valgte å
spille, ble det allikevel en god konsert. Dolly Parton-cover'n var også et
godt valg.

Etter "Hotel Yorba", "I Think I Smell A Rat", "Fell In Love With A Girl" og et drøss av eldre sanger, var publikum fornøyd, selv om stemningen var langt bedre under både Kaizers og Bowie.

For det må sies: White Stripes har gjort bedre konserter enn dette.

NO DOUBT

Karismatiske Gwen Stefani var i kanonform under deres konsert i Bendiksbukta onsdag kveld. Bandet No Doubt tok verden med storm på slutten av 90-tallet med giganthitene "Just A Girl" og "Don`t Speak", men har siden dengang gått på noen smeller. I år derimot virker de å være tilbake for fullt med det kritikerroste albumet "Rock Steady". Undertegnede skal ikke skryte av å være noen stor fan av denne gruppa, men skal ærlig innrømme at bandet rocker relativt bra live, og da spesielt anført av en veldig opplagt Stefani.

Et lite stykke inn i konserten finner vi ut at det kanskje er lurt å komme seg til Idrettsplassen istedet, så man ikke kunne gå glipp av kveldens høydepunkt, David Bowie.

DAVID BOWIE

Det skulle bli en spesiell opplevelse å se denne fyren live igjen. Forrige gang var på Kalvøyafestivalen for en god del år siden, men dengang var jeg ikke fullstendig oppdatert om Bowies tidlige mesterverk. Og dette er vel kanskje det største navnet Quartfestivalen noensinne har hatt på programmet.

Et oppspilt publikum retter øynene mot scenen da klokka passerer halv elleve, og en dresskledd gentleman vandrer sakte mot mikrofonen og ønsker velkommen på erkebritisk vis. Og hvilken vakker start vi får!

Han drar like gjerne igang showet med "Life On Mars" fra hans beste verk "Hunky Dory", og dermed skjønte vi hvor dette ville bære. Noen frykta kanskje at han ville konsentrere seg vel mye om siste album "Heathen", men uten grunn. De var der alle sammen - "Ashes To Ashes", "Changes", "Heroes", "Ziggy Stardust" og overraskende nok også "China Girl" og "Let`s Dance".

Når i tillegg resten av låtutvalget består av godbiter fra "Heathen" og mye annet snacks, er det bare å konstantere at David Bowie innfridde alle forventninger.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky