No Doubt: The Singles 1992-2003
Det hersker mange fordommer mot singelbasert gladpop, som ikke gir seg ut for å være for "alvorlig"; og det blir ikke bedre når bandets frontfigur tilfeldigvis er en sexy blondine med talent for både låtskriving, sang og sceneformidling.
No Doubt med Gwen Stefani i spissen har aldri fått kredibiliteten. Da alternativrockerne lagde angstfylt depresjonsrock på begynnelsen av 90-tallet, gikk No Doubt mot strømmen og levde i 80-tallets new wave (alà Madness, Human Leauge, Talk Talk etc) og spilte smilende fengepop.
Opprinnelig startet de som et ska-band i undergrunnen i 1986. Da frontfigur John Spence tok sitt eget liv tok Gwen Stefani over mikrofonen, og i årene framover jobbet de med å lage sin aller første plate. Inspirasjonskildene gikk fra Madness, Specials og The Police. De to førstnevnte har de senere laget coverlåter fra, i tillegg til Talk Talks "It's My Life", som de har laget en glitrende versjon av til den nye singelsamlingen.
Denne låta forteller mye om No Doubts kjærlighet til 80-tallet. "It's My Life" ble opprinnelig utgitt i 1984, og No Doubt har ikke forandret nevneverdig på selve Talk Talk-sounden - samtidig glir den naturlig inn sammen med de øvrige 16 låtene på samleplata deres.
Åpningslåta "Just A Girl" var No Doubts store gjennombruddslåt på albumet Tragic Kingdom i 1995, året da Stefani&Co. gikk fra klubb til konserthall, og etterhvert fra konserthall til arena. "Just A Girl" er også en av de sterkeste låtene på singelsamlingen. Up-tempo og gitarbasert med singalong-refreng som holder seg på dusjsangtoppen i mange dager etter man har hørt den. Ingen turte å snakke varmt om den, men alle kunne refrenget utenat.
Også "Don't Speak", selvfølgelig, - 90-tallets kanskje sterkeste breakup-ballade. Forholdet mellom Gwen Stefani og bandkollega Tony Kanal gikk i vasken etter syv år, men i stedet for å oppløse gruppa valgte de å fortsette samarbeidet. Resultatet ble nevnte Tragic Kingdom og blant annet "Don't Speak".
På denne tiden forlot Eric Stefani gruppen, og søster Gwen tok herfra over det meste av låtskriveransvaret. Nå ble også No Doubt for alvor "Gwen Stefani og backingband" mer enn et likestilt poporkester. Hennes snøhvite hår og rosenrøde lepper ble selve symbolet på bandets egenart.
Mot slutten av 1997 slapp de Collector's Orange Crate, men det var gjennombruddet i Europa med "Don't Speak" som vil bli husket.
Nå gikk det bare oppver for No Doubt, men suksessen hadde sin pris. Det tok hele tre år før No Doubt igjen var plateaktuelle - denne gangen med Return of Saturn.
Fra denne plata har The Singles 1992-2003 hentet "Ex-Girlfriend", "New", "Bathwater" og "Simple Kind of Life". Du kjenner kanskje ikke titlene, men de fleste av dem har du hørt hundrevis av ganger.
"Ex-Girlfirend" blander hiphop, punk og world-musikk i en og samme bolle. Det er sjangerbredt, men likefullt stilsikkert og catchy. "Simple Kind Of Life" er mer rockeorientert, men absolutt ikke "lettkjøpt". Mer enn noen gang viste Gwen Stefani sine låtskriveregenskaper med disse to låtene.
Og som tekstforfatter har hun alltid vært fenomenal - som oftest med et optimistisk syn på livet, kanskje bortsett fra på Return Of Saturn der hun utforsker kjærlighetens "ulevelige" utfordringer:
"Are simply too complicated for my life / How'd I get so faithful to my freedom? / A selfish kind of life".
Stefani tok vanskelige oppgjør med seg selv på oppfølgeren til sitt store gjennombrudd. Når hun da fikk det til og No Doubt vokste seg enda større, sier det mye om hva som i dette bandet.
Året etter leverte No Doubt sitt hittil siste studioalbum, Rock Steady, som også flyter over av godbiter. Bare denne plata viser atThe Singles 1992-2003 kunne vært mye lenger enn sine 70 minutter.
I "Hey Baby" slår bandet hæla i taket med god hjelp fra reggae-legendene Sly and Robbin. Låta ble spilt inn i Jamaica, og bærer preg av det. "Hella Good" er også herlig DJ-mat, men på en helt annen måte enn Jamica-låta. Med The Neptunes i produsentstolen blir gitarlicks og dansebeats så tidsriktig og hipt kombinert som overhodet mulig.
Noen vil kanskje reagere på at No Doubt har blitt for motefikserte og sjangerschizofrene. Jeg mener dette er en av deres beste egenskaper, at de fortsatt etter 17 år klarer å høres ut som et helt nytt band for hver gang de slipper en plate.
De fleste av oss har neppe No Doubts samlede i hylla hjemme. The Singles 1992-2003 er en utmerket sjanse til å rette opp for seg, og 150 kroner er billig for 17 av No Doubts beste øyeblikk. Du tror det kanskje ikke nå, men hør etter. Her mange låter du kan utenat uten å vite det!
Del på Facebook | Del på Bluesky