Quartfestivalen dag 5: Turboneger til dekket bord

(Kristiansand/PULS): Siste dag av årets Quartfestival ble muligens også den beste. Fire norske band og to svenske band med røtter i punk og hardcore sørget for, sammen med solen, en gnistrende og verdig avslutning på en av de beste utgavene av Quartfestivalen på konsertfronten noensinne.

---

/ /

Av Trond Anders Fossum // 09.07.02

---

TEAM SPIRIT

Showet åpner med Team Spirit. Med seg til Quart har bandet en av de beste og sterkeste norske rockedebuter noensinne. Og de som har sett Team Spirit tidligere, veit at dette bandet er enda vassere live enn de er på plate. Men konserten på Quart går dessverre ikke inn i historien som Team Spirits beste.

De gjorde forsåvidt jobben sin - problemet var at mens Team Spirit ga jernet på scena, satt festivalgjengerne på vorspiel for å gjøre seg klare til Turboneger; dessverre. For det hadde virkelig hjulpet om det hadde vært flere til stede på denne konserten. Det hadde Team Spirit fortjent. Bli ikke forundret om dette bandet blir Norges neste store rockeeksport.

JR EWING

Jr Ewing - merk deg navnet! Og skam deg hvis du ennå ikke har sett dette bandet live. For dette bandet er nemlig et av de viktigste og mest innovative rockebandene i Norge for øyeblikket. Live har de blitt utrolig mye tightere, vassere og spennende det siste året. I tillegg blir låtmaterialet bare bedre og bedre for hvor nye sang som skrives. Hatten av.

JR EWING (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

På Quart gnistret det av Jr Ewing. Vokalist Andreas Tylden spratt og danset rundt på scenen mens han skrek ut tekstene. Gitaristene var mer energiske enn noen jeg har sett på lenge, lenge. Trommisen dæljet løs på trommene så det så ut som om fjeset hans skulle revne, mens bassisten ga en leksjon i bassbruk.

Med sanger som "Laughing With Daggers", "Holiday Narcotic", "Everyone Else" ble dette en av Quartens absolutte høydepunkter. Kort og godt strålende.

DIVISION OF LAURA LEE

Neste band ut var Division of Laura Lee. Bandet er signet på svenske Burning Heart Records, noe som burde være et kvalitetsstempel i seg selv. Og låtene holdt egentlig mål, verre var det derimot med kontakten mellom band og publikum. Division of Laura Lee ble dessverre et slags pusterom for publikum etter de gode konsertene til Team Spirit og Jr Ewing. Interessen blant publikum var laber - få fremmøtte og lite guts blant de som var til stede. Slikt blir det litt kjedelige og uinspirerte konserter av. Det beste hadde nesten vært om Division of Laura Lee hadde vært første band på scenen denne dagen.

Allikevel, selv om Division of Laura Lee ikke gjorde en like god konsert som forgjengerne, viste bandet at de har et knippe gode låter. De var bare på rett sted til feil tid.

AMULET

Så var det Amulet sin tur. Jeg har sett dem utallige ganger på langt mindre scener, og det har vært et fyrverkeri hver eneste gang. Forventningene til hvordan Amulet ville takle en så stor scene som Bendiksbukta, var derfor store. Om de innfridde? Til gangs! Etter å ha levert en så intens og samspilt konsert er det ingen grunn til at Amulet ikke skal stå foran et stort gjennombrudd.

AMULET (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Bandet har gode låter, fantastiske gitarister og bassist, en energisk trommis og en glimrende frontfigur i Torgny Amdam. Han minner faktisk veldig om James Dean! Tøff og vill, utaggerende, men aldri truende. Og stagedivingen til vokalist Amdam er legendarisk. Hoppene, stupene og saltoene hans er fantastiske. På Quart i år var det bare en mann som var tøffere - vokalist i neste band på programmet.

THE (INTERNATIONAL) NOISE CONSPIRACY

Sist gang Dennis Lyxzén gjestet Quart, var det med bandet Refused. Dette året stod han på scenen med The (international) Noise Conspiracy. Dennis har tydelig blitt eldre, håret er tynnere, og han ser ikke like fresh som tidligere, men han er like gal som alltid på scenen. Hoppene hans er høyest, saltoene utrolige, skrikene stødige og selve stemmen hans har vokst siden tiden i Refused. Dette er bare en helt utrolig mann!

Når resten av bandet gjør en kanonjobb etter en noe treig start, klarer The (international) Noise Conspiracy faktisk å toppe Amulet, og det står det respekt av.

THE (INTERNATIONAL) NOISE CONSPIRACY (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Bassist Inge Johansson er verdt inngangspengene alene, som det så fint heter. Han gynger fort frem og tilbake med verdens største glis. Han viser en spilleglede svært få andre kan skilte med. Dette er rock med sprut og stil, og ikke minst innhold. Det er ikke bare form med dette bandet lenger, innholdet er så absolutt til stede. Låtene er varierte, og The (international) Noise Conspiracy valgte friskt både fra det noe hardere "Survival Sickness" (som alle med sans for enorm rock burde ha i samlingen sin) og det mer jazza "New Morning, Changing Weather".

Konserten åpnet litt treigt, men når den var over var buksa til vokalist Dennis spjæra i skrittet, publikum slitne og fornøyde, og resten av bandet klissvåte av svette. The (international) Noise Conspiracy spiller alltid i like klær. Denne gangen stilte de i trange, røde bukser og sorte, ermeløse trøyer. Utrolig stilig og frekt.

Den halvparten av publikumsmassen som kom etter at dette svenske bandet var ferdig, bør skamme seg. Riktignok er det fire år siden Turboneger spilte sist, men det er faktisk mye på gang innen punk og hardcore i Norden for tiden. Og de fem bandene før Turboneger er alle glimrende eksempler på dette.

TURBONEGER

Så: Turboneger. Bandet har mottatt hyllest av et samlet pressekorps etter konserten. Med rette, så absolutt, men det skal sies at Turboneger hadde langt enklere arbeidsforhold enn de fem andre bandene som spilte denne lørdagen. De kom til dekket bord. Blant publikum var nærmere halvparten sminket, kledd i denim og mildt sagt dritings. Ikke det man kaller et vanskelig publikum.

TURBONEGER (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Turboneger hvilte allikevel ikke på dangelbærene. Etter dagens dårligste konsertstart bygget det hele seg opp til en suggerende avslutning. Publikum var i rus, ståpikkene dultet rundt, og denimdjævlene gliste. Alt dette mens Knut Schreiner aka Euroboy viste hvilken enorm gitarist han er. Showmannen Hank von Hælvete trekker ikke ned festen han heller. Stemmen er stødig som aldri før, vitsene og praten minst like grisete, homoerotisk og pubertal som tidligere, og fremtoningen like avskyelig som alltid. Akkurat slik folket (les: Turbojugend) vil ha det. Nydelig.

TURBONEGER (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Turboneger serverte "Selfdestructo Bust", "Good Head", "Rendezvous With Anus" - og med ekstralåtene "Get It On", "I Got Erection" og "Denim Demon", var kvelden fullbyrdet for Turbofansen. Turboneger viste seg frem som et utrolig tight og samspilt band. Så får de som ikke var til stede bare håpe at det blir flere comeback på Turbogutta. For dette er et band det er en skam å ikke ha sett live. Et herlig gjensyn med et av Norges største rockeband noensinne. Takk skal dere ha, Turboneger. Dette var bra; men om de var best denne kvelden, kan diskuteres. Dette var en kveld i rockens fortegn.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky