The Rasmus: Into

Roll up! Roll up for the mystery tour! Jeg blir så glad av å høre denne plata at jeg simpelthen ikke kan motstå fristelsen av å ta denne kjente og kjære pop-introen i bruk. The Rasmus er noe av det mest feiende og friske pop/rock-bandet jeg hørt!


Lauri, Pauli, Eero og Aki - joda, The Rasmus kommer fra Finland. Men det er umulig å høre, hvilket i og for seg ikke er noe umiddelbart kompliment. Vanligvis setter jeg pris på musikk med særpreg, gjerne også et nasjonalt sådan. Jeg framhever det utelukkende for å fortelle at The Rasmus har et utprega internasjonalt snitt.

Min første innskytelse var Manic Street Preachers; jeg har fortsatt ikke glemt første gang jeg hørte "Generation Terrorists" - hvilket kick!

Etter hvert avslører The Rasmus seg mer som pop-musikere enn sine walisiske kolleger, i hvert fall slik Manics framsto i sin debut. Det viktigste er imidlertid at The Rasmus har en så fantastisk feeling for den gode melodi.

Akkurat som Def Leppard i sin tid spilte reinspikka pop, innpakka i hva som dengang ble ansett som heavy metal - akkurat sånn spiller The Rasmus like reinspikka pop, pakka inn i et røft, småtungt lydbilde.

Melodiene er... himmelske. Hvor ofte hører du et album der låtene, så å si uten unntak, byr på gledelige overraskelser?

Dette er ikke komplisert, ikke intellektuelt på noe vis. Ikke forvent deg annet enn pop, men det av ypperste kvalitet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


The Rasmus som reinspikka pop?

(17.12.22) Rise åpner med «Live and Never Die» som hadde passet veldig bra som musikken i sluttscenen/rulletekstene til en "Thelma and Louise" der damene overlever og strener avgårde fra bilen, vel vitende om at de er frie. Hvilken knallstart!


Vellykket finsk-ukrainsk samarbeid

(26.10.22) Et av mine guilty pleasures møtte jeg i Imatra i 2008 da jeg hadde feltarbeid der. Imatra er et meget underlig finsk tettsted i Sør-Karelen, et par kilometer fra grensa til Russland langs hovedfartsåren til St. Petersburg. Der ble jeg kjent med The Rasmus – jada, jeg liker søt emo pop også, så har jeg innrømmet det. Men Imatra, der de fleste innbyggerne er russere – enten styrtrike eller fattige arbeidere, ingen i mellom – var mitt første møte med store mengder russere. En selsom opplevelse.


NW Dag 2: Synth-ikoner og jærbuinger

(14.06.03) (Oslo/PULS): Etter at Linkin Park og The Sounds avlyste, ble det et reservepreget program på Norwegian Wood fredag. Litt lite folk til tross, festivalens andre dag ble også en musikalsk suksess - og litt mer sol enn dagen i forveien.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.