The White Stripes: White Blood Cells

Overstyrte gitarer. Et simpelt & enkelt lydbilde. Grisete garasjerock. Grisete bra.

Av Arild Rønsen // 22.10.01

The White Stripes er bare Meg White (trommer & støttevokal) og Jack White (vokal & gitar). Svært ofte arrangerer de låtene like enkelt; bare trommer og gitar.

Men det låter rock så det holder. Innimellom bringer Jack White inn et piano eller et orgel. Da låter det omtrent som The Animals for 35 år siden.

Her har du 16 sanger, som er sånn omtrentlig like fine alle sammen. Som vokalist, står Jack White forresten i perfekt harmoni med sitt rufsete gitarspill. Det er slett ikke så viktig om han faktisk kommer opp på de høyeste tonene i melodien. Det viktigste er at han forsøker - og taprere forsøk enn hva unge White gjør, er ikke mulig å forestille seg.

En låt er ganske annerledes. "We're Going To Be Friends" høres ut som et outtake fra Paul McCartneys første solo-lp.

Produksjonen? "White Blood Cells" er ikke produsert.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.

Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.

White Stripes: Get Behind Me Satan

(13.06.05) To år har gått siden "Elephant" trampet over oss. Ikke akkurat verdens enkleste jobb å følge opp en sånn plate, og Jack & Meg går i mange feller underveis på denne ferden, før de ankommer målstreken som en noe skadeskutt duo.

Nytt fra White Stripes i november

(20.10.04) White Stripes slipper både en live-dvd og en ny singel i løpet av november. Singelen er en coverversjon av den velkjente Dolly Parton-låta "Jolene", som hvitstripene har spilt live over en lengre periode. Singelen slippes 15. november.

Nytt materiale fra Jack White

(25.11.03) White Stripes-frontmann Jack White bidrar med fem låter på soundtracket til den kommende storfilmen "Cold Mountain". White har også selv en liten rolle i filmen.

Vanvittige White Stripes

(15.05.03) (Oslo/PULS): Stemningen var elektrisk på Rockefeller i minuttene før White Stripes entret scenen – og forholdt seg slik to the bitter end. White Stripes hadde mye å leve opp til, med tanke på fjorårets Betong-opptreden, men Jack & Meg skuffet ingen.

White Stripes – en oppvisning i råskap

(19.03.02) (Bergen/PULS): Det som fenger meg hos White Stripes på skive, er den genuine råskapen. Det høres så ekte og lidenskapelig ut. Men bandet har også høstet mange lovord for sin innsats live. Nå skulle White Stripes - Jack og Meg White - vise Bergen og Norge at de behersket denne råskapen også live. Og joda, White Stripes klarte absolutt å vise det.

Flere White Stripes-billetter

(13.03.02) Torsdag 14. mars legges det ut flere billetter til White Stripes-konserten to dager seinere. Det ser ut til å bli en strålende avslutning på festivalen Radio Nova arrangerer i anledning sin 20-årsdag!

White Stripes for en dollar

(22.10.01) Meg og Jack White i The White Stripes er i ferd med å befeste sin posisjon som de siste ærlige i rock'n'roll verden. De er etter hvert svært så ettertrakta på live-markedet. Likevel. Er du student i Detroit, Meg & Jacks hjemby - da slipper du unna med en dollar i inngangspenger.

White Stripes på barrikadene

(19.10.01) The White Stripes ble tilbudt 1 million dollar - nesten 10 millioner kroner - for å delta i en reklamekampanje for kleskjeden Gap. Men Detroit-duoen sa nei, og skjønner ikke hvorfor alle andre bedriver sell out så fort noen lokker med å fylle bankkontoen.

The White Stripes signerer for XL

(28.08.01) Detroit-duoen The White Stripes, bestående av søsknene Jack og Meg White og av enkelte beskrevet som det nye MC5 - har skrevet en tre-albums kontrakt med selskapet XL.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!

For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.

Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.