En uformell David Byrne
(Oslo/PULS): Neste år feirer David Byrne 25 års-jubileum som plateartist, men først er det årets Look Into The Eyeball som skal turneres og promoteres. Og det møtte opp godt med folk da ex-Talking Heads-sjefen kom til byn for første gang på en stund.
David Byrne / /
En gråhåret Byrne åpnet forsiktig med "The Revolution" fra årets skive, med en sår og litt sur vokal. Det skulle imidlertid forbedre seg, og utover i settet ble det både nytt og gammelt.
Vi skulle ikke lenger enn til låt nummer to før første Talking Heads-nummer kom. "(Nothing But) Flowers" fra Naked fikk en ny intro men likefullt en strålende mottagelse fra det voksne publikumet.
En ufrivillig lang pause ble det før neste nummer, da perkusjonist Mauro Refosco ikke hadde orden på opplegget sitt. Her våknet fortellerinstinktet i David Byrne, og det ble en morsom seanse med mye kommunikasjon med de fremmøtte.
Første halvdel av konserten ble gjennomført med et enkelt firemannsband bestående av trommer, perkusjon, bass og Byrne selv på gitar og vokal. Det ble likevel mye lyd fra en meget solid rytmeseksjon, og en sjef i storform.
Mot slutten av denne sekvensen ble det tid til mer Talking Heads, da i form av "And She Was" og bandets gjennombruddslåt "Once In A Lifetime", og nostalgibrølet kom selvsagt fra de rundt 1000 fremmøtte.
Så skulle det bli klart for den seksmanns sterke strykeorkesteret Byrne hadde med seg på tur. Bestående av to celloer og fire fioliner gjorde disse et verdifullt tilsnitt for konserten.
I denne avdelingen skulle det bli mye musikk fra mannens mange sideprosjekter. Etter en strålende "Marching Through The Wilderness" fra Rei Momo, fikk vi oppleve både "Sax & Violins" og "What A Night That Was". Førstnevnte stammer fra Wim Wenders-filmen Until The End Of The World mens sistnevnte er hentet fra danseoppsetningen Catherine Wheel fra 1981.
Før David Byrne forlot scenen for første gang fikk vi strålende "Like Humans Do" og "U.B. Jesus" fra årets album. Og disse fungerte like bra i livesammenheng som de gjør på skiva.
Byrne vet å velge originale cover-låter, og smalt likegodt til med Whitney Houston-klassikeren "I Wanna Dance With Somebody" for så å komme igjen for siste gang for å ta en strålende avslutning med vakre "The Accident".
En meget bra David Byrne-konsert er over, og vi får håpe at han tar seg en 25-års jubileumsturné til neste år. Eller kanskje en gjenforening av gode, gamle Talking Heads?
Setliste: The Revolution/(Nothing But) Flowers/Gods Child/A Soft Seduction/Buck Naked/Broken Things/And She Was/Once In A Lifetime/The Great Intoxication/Marching Through The Wilderness/Sax & Violins/Dura Europus/What A Day That Was/Desconocido Soy/Like Humans Do/U.B. Jesus
Ekstranummer: The Dream Police/I Wanna Dance With Somebody/The Accident
Del på Facebook | Del på Bluesky