Raye sprenger glasstaket

Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


73 minutter musikk, og det føles utrolig nok ikke for langt. «This Music May Contain Hope» er spektakulært på linje med Rosalias “Lux”. Bare enda mer av alt. Du får et vell av forskjellige musikksjangre, men helheten er nok likevel mer «pop» enn «Lux».

Raye er londoner, født 1997. Hun har blitt forbundet med store navn siden midten av 2010-tallet, og signert låter for og sammen med Charlie XCX, Beyoncé og Ellie Golding. Hun albumdebuterte med «My 21st Century Blues» i 2023.

Rachel Keen aka Raya har stålkontroll over egen karriere. Da hun ikke fikk gjøre som hun ville, brøyt hun med Polydor, og befinner seg nå på Human Re Sources – et slags uavhengig underbruk av Sony Music. Og selvfølgelig skriver hun det aller meste sjøl.

Du har ganske sikkert hørt singelen «Where is My Husband!», en særdeles frisk miks av The Supremes, 70/80-tallet, Beyoncé og hip hop. Kanon-refreng, masse blåsere og digert kor – et lite snapshot av det musikalske mangfoldet Raye gir oss. Du får det meste – gospel, storband, London Symphony Orchestra, jazz, swing, soul, musikal-sanger, store ballader, chansons, easy listening, filmmusikk-arrangement a la John Barry og Hans Zimmer.


Du syns dette låter smått hesblesende? Feil. «This Music May Contain Hope” er lyden av klodens for tida mest velsmurte musikalske maskineri. Tonnevis av historie, tilberedt som et himmelsk 17-retters måltid du aldri trodde du ville bli invitert til.

Som vokalist? Fantastisk. Madonna, Ella Fitzgerald, Elaine Page og Diana Ross i én og samme strupe.

Dette albumet fortjener konsentrert lytting, i hvert fall de to-tre første gangene. Deretter kan du i ro og mak kose deg glugg i hjel med musikk av typen «du tror det ikke før du har hørt det».

Tenk hvilket show dette kommer til å bli når Raye tar "This Music May Contain Hope" ut på veien!



Del på Facebook | Del på Bluesky

Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!


Stein Torleif Bjella ut av skoddeheimen

(27.03.26) Stein Torleif Bjella beviser igjen at han er en av vår tids absolutt fremste tekstforfattere. Så henter han inn Marc Ribot.


Flea redder jazz fra midtlivskrisa

(27.03.26) Det føles virkelig som en musikalsk reise, fra en etablert musiker som fortsatt søker etter nye måter å uttrykke sin musikalske nysgjerrighet på.