Altfor flink, men heldigvis også funky!
Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.
Men så skjer det noe irriterende. For midt i all teknisk briljans og bass-akrobatikk sitter jeg plutselig og nikker. Og ikke bare litt heller ... det groover jo som bare det!
For ja, albumet «Distracted» har alt det man kunne frykte: Ville basslinjer, rare rytmer og harmonier som høres ut som de har tatt en doktorgrad. Åpningssporet føles nesten som en fingerøvelse på steroider. Det er så mye spilling at man skulle tro strengene kommer til å begynne å ryke av ren utmattelse.
Likevel, og dette er nøkkelen, Thundercat glemmer aldri feelingen. Han spiller ikke bare fordi han kan, men fordi det faktisk låter fett. Det er en sjelden egenskap i denne typen musikk.
Jeg tror jeg elsker han ...
Thundercat gjorde seg for alvor bemerket med sine bidrag til Kendrick Lamars opus «To Pimp a Butterfly», som var et mesterverk i musikalsk følelse og poesi. Poesien kan Thundercat neppe ta mye av æren for, men på «Distracted» viser han hvorfor «To Pimp a Butterfly» ikke ville vært det samme uten hans bidrag.
Dette albumet beveger seg også lekent mellom hiphop, funk, jazz og soul, og det hele føles som hans personlige musikalske lekeplass hvor han får gjøre akkurat det han vil, uten at det tipper over i kaos. Selv humoren hans, som fort kunne blitt litt for mye, holder seg akkurat på riktig side av sjarmerende.
Høydepunkt? Den posthume gjesteopptredenen fra Mac Miller i «She Knows Too Much» treffer overraskende hardt. Og ja, det finnes også noen øyeblikk hvor basslinjen er så enkel at den nesten lyder komisk, men på en eller annen måte så får Thundercat selv det til å låte kult.
Mot slutten roer albumet seg ned og viser en mykere side, med låter som nesten crooner seg frem. Det er som om han blunker og sier: «Jeg kan faktisk holde igjen også.»
Så ja, jeg må bare gi meg: Dette funker!
«Distracted» er teknisk, tullete, imponerende og – viktigst av alt, skikkelig gøy å høre på.
Fra nå av kan dere kalle denne anmelderen for Trønder-Cat!
Del på Facebook | Del på Bluesky