David Byrne: Byrneing down the house
Den mektige David Byrne, en av moderne histories mest utpregede frontfigurer inviterte på besøk på Sentrum Scene
David Byrne / /
Teorien: De konseptuelle rammene rundt besøket var samarbeid Byrne har hatt hatt med produsent Brian Eno gjennom tidene. Noe som begrenser seg til følgende skiver: Fra Talking Heads: More songs about buildings and food, Fear of Music og Remain in Light. Byrnes og Enos samarbeidsprosjekt: My Life In The Bush of Ghosts og Everything That Happens Will Happen Today. Disse fem platene utgjorde altså de kunstneriske begrensningene denne kvelden. Selv om Byrne snek inn partyfavoritten Burning Down the House som ekstranummer, en låt Eno ikke har hatt fingrene i. Nok teori, la oss bevege oss over til praksisen.
Det er forresten videre i denne teksten underforstått at leseren har kjennskap til Mr. Byrne og Mr. Eno og herrenes plass i moderne musikkhistorie.
Forløpet: David Byrne spankulerte med naturlig autoritet og hvitt antrekk ut på scenekanten for hilse på de fremmøtte. Flankert av et like hvittkledd band og dansere var det visuelle tydelig planlagt, ikke et uventet grep av kunsteren som alltid har vært opptatt det utenommusikalske. Det musikalske var en kontinuerlig blanding av nytt og gammelt fra 1978 til 2008, med de forannevnte rammer. Hovedpersonen ville undersøke om det fantes en kontinuitet blant materialet som de to herrene har produsert sammen. Noe hele salen oppfattet som korrekt, inkludert hovedpersonen.
Gjennomføringen: Med et ungt backingband som ville fått Steely Dan til revurdere sin karriere fikk Byrne vist hvorfor han har merkelappen levende legende klistret til sin person. Med en tydelig respekt for sitt publikum og sine kolleger styrte kapteinen det som skulle bli en grandios opplevelse for alle i rommet. Med energinivået til et barn viste 56-åringen hvorfor han er en av våre store underholdere. Låtskrivertalentet er forresten underforstått i denne teksen. Konsertens helhet? En perfekt gjennomført maktdemonstrasjon og påminnelse på hvorfor de gamle er eldst.
Ettermælet: Akkurat som fjortiser i en skolegård ble plassen utenfor Sentrum Scene fylt av små grupperinger i etterkant. Entusiasmen ble høylydt og mange uttrykte sterke ønsker om en Talking Heads reunion.
Avslutningsvis: Det er ennå en gang på sin plass og oppfordre alle til å gå til innkjøp av Talking Heads konsertfilm Stop Making Sense fra 1984. Det er en viktig bit av moderne musikkhistorie og en god investering i kulturell kapital.
Del på Facebook | Del på Bluesky