DDE: Vi ska fæst, aill' mot aill'

Hva skal man si om DDE da? De er jo verdens enkleste å hakke på, noe som jo med et par unntak har blitt gjort siden de raiet seg inn i de altfor mange tusen hjem en gang for noe som virker som en evighet siden.


DDE er det gamle dansebandet After Eight som fant ut at de skulle begynne å gi ut sin egen musikk. Den gangen betydde det sterkt karskstinkende rairai-tekster over velkjente Status Quo-temaer, men med litt mer trekkspill enn det Status Quo er kjent for. Det ble stormende suksess fra første stund, det norske folk satte traktorene i høygir og spola inn til bygdas bensinstasjon for å få seg en kopi.

Dette var DDE anno 1993, hvordan er så ståa med DDE anno 2001? Joda, intet nytt under solen egentlig, bortsett fra at det som faktisk var delvis rocka den gangen er tonet ned, det raier fortsatt, men det er ikke engang fengende lenger. De har brukt opp formelen som fungerte, og forsøker seg på mer intrikate arrangementer, men tekstene er fortsatt infiltrert av karsk og andre sterke drikker.

Plata består av 11 låter; fem om drikking og festing, de seks andre er kjærlighetskvad til det kvinnelige kjønn. Dermed får de nesten like mye da; gutta som henger utenfor samfunnshuset med sterk sprit og damene som av en eller annen grunn er innenfor og diskuterer hvem av gutta i bandet som er kjekkest.

Jeg har allerede nevnt tekstene, og DDE er tydeligvis usikre på om folket skjønner alt de sier for de har nemlig lagt med ordforklaringer til en del av tekstene. Greit nok det, ettersom det inniblant sniker seg inn heltrønderske ord og vendinger, men jeg tror nå at de fleste i landet skjønner hva forderva betyr!

Og med ordet forderva er vi fremme ved essensen i det hele. Det er nemlig pill råttent og en hån mot det meste at uansett hva disse gjøglerne finner på av sprell så kliner de rett til topps på salgslistene. Kan det norske folk gjøre meg en tjeneste og la være å sluke all ukultur uten kritisk sans? Skjønner de ikke at de fleste folka bak sånt som dette egentlig peker nese til dem ved å servere sånt. De ler hele veien til banken, mens jeg gråter hele dagen bare ved tanken.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dypdykk i Bjarne Brøndbos liv som popstjerne

(17.09.24) Dette er kanskje i bunn og grunn et langt intervju. Énkilde-journalistikk i langform. Men det er godt skrudd sammen.


D.D.E. feirer 30 år i Oslo Spektrum

(29.03.22) Ingen trodde vel det ville vare i 30 år, da de debuterte i 1992. Etter 30 år er de i stand til å fylle Oslo Spektrum.


D.D.E. - 15år Live

(17.11.07) D.D.E. er ute med enda eit samleverk. Denne gang iform av ei live plate som har opptak frå konsertar frå dei siste fire åra. Vi får her servert songane som vi alle kjenner så godt frå før av. D.D.E. har haldt det gåande så lenge at det skal godt gjerast å trø feil på ei best of samling.


DDE og Residents på Turbo-hyllest

(11.05.01) Tidligere Turbo-vokalist Harry Neger er nok ikke så langt fra sannheten når han beskriver det nye hyllest-albumet til gruppa for en sollid zonk+kanari-sesh. Går vi en av bidragsyterne - Null$katte$nylterne - litt i sømmene, viser det seg nemlig av de har fått med seg sambygding Terje Tranaas på keyboards. Til daglig spiller han i D.D.E.! Samtidig sier sterke rykter at en annen av artistene - Toby Dammit - er The Residents eller noen fra The Residents.


Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


D.D.E.: No e D.D.E. jul igjen!

(14.12.99) De har solgt plater i bøtter og spann noen år, men først nå har de for alvor sikra seg: ”No e D.D.E. jul igjen” er en evig juleklassiker som bare har én konkurrent, Hans Rotmos ”Vårres jul”. Begge stammer fra det etter hvert multinasjonale selskapet til Gunnar Hordvik oppi midt-Norge.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.