D.D.E. - 15år Live

D.D.E. er ute med enda eit samleverk. Denne gang iform av ei live plate som har opptak frå konsertar frå dei siste fire åra. Vi får her servert songane som vi alle kjenner så godt frå før av. D.D.E. har haldt det gåande så lenge at det skal godt gjerast å trø feil på ei best of samling.


Folkeligheita til D.D.E. har nok blitt diskutert opp og ned i årevis, så dette skal eg ikkje begi meg ut på. Det som er så utrulig spesielt med D.D.E. er deira utrulige appell til stort sett alt og alle i Norge.

Du skal vere rimelig viljesterk, vist du halv tre på laurdagsnatta ikkje syng med når Rai Rai vert spelt på full guffe. Du skal ha levd under ein stein dei siste 10åra vist du aldri låg oppe å hørte Vinsjan På Kaia på nattønsket på NRK radio. D.D.E. er omtrent så norsk som det går an, kun Åge Aleksandersen, brunost, ski og påskeferie på hytta er på same nivå som D.D.E. når det gjelder å være urnorsk.

D.D.E. har no nådd eit punkt i sin karriere der det skal godt gjerast å trø feil, med songar som Rai Rai, E6, Vi E Konga, Vinsjan På Kaia, Rompa Mi og Byn Æ Bur I er alle D.D.E.`s former for samlede verker sikre vinnarar.

Men kva så med denne plata, skiller den seg ut i D.D.E. katalogen? På ingen måte, men som alltid leverer dei det du forventar, det vil seie musikk som gjer deg i godt humør.

Løp og Kjøp? Perfekt til fest, bilen, fest, oppmuntring, fest og fest. Ditte e musikk som kjem til å leve evig. Derfor bør du sikre deg denne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dypdykk i Bjarne Brøndbos liv som popstjerne

(17.09.24) Dette er kanskje i bunn og grunn et langt intervju. Énkilde-journalistikk i langform. Men det er godt skrudd sammen.


D.D.E. feirer 30 år i Oslo Spektrum

(29.03.22) Ingen trodde vel det ville vare i 30 år, da de debuterte i 1992. Etter 30 år er de i stand til å fylle Oslo Spektrum.


DDE og Residents på Turbo-hyllest

(11.05.01) Tidligere Turbo-vokalist Harry Neger er nok ikke så langt fra sannheten når han beskriver det nye hyllest-albumet til gruppa for en sollid zonk+kanari-sesh. Går vi en av bidragsyterne - Null$katte$nylterne - litt i sømmene, viser det seg nemlig av de har fått med seg sambygding Terje Tranaas på keyboards. Til daglig spiller han i D.D.E.! Samtidig sier sterke rykter at en annen av artistene - Toby Dammit - er The Residents eller noen fra The Residents.


Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


DDE: Vi ska fæst, aill' mot aill'

(06.05.01) Hva skal man si om DDE da? De er jo verdens enkleste å hakke på, noe som jo med et par unntak har blitt gjort siden de raiet seg inn i de altfor mange tusen hjem en gang for noe som virker som en evighet siden.


D.D.E.: No e D.D.E. jul igjen!

(14.12.99) De har solgt plater i bøtter og spann noen år, men først nå har de for alvor sikra seg: ”No e D.D.E. jul igjen” er en evig juleklassiker som bare har én konkurrent, Hans Rotmos ”Vårres jul”. Begge stammer fra det etter hvert multinasjonale selskapet til Gunnar Hordvik oppi midt-Norge.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.