Orlando 'Cachaíto' López: Cachaíto

Etter suksessen med Buena Vista Social Club har cubansk musikk og ikke minst medlemmene i bandet endelig fått den oppmerksomheten den og de fortjener. Amerikansk handelsboikott greier heldigvis ikke å stoppe musikk og denne gangen er det bassisten i BVSC, Orlando "Cachaíto" López, som har fått slippe til og også han har mye eget å melde.


Det Ry Cooder dro i gang med Buena Vista Social Club for noen år siden har heldigvis fått uante og lykkelige følger for så mangt og mye. Fjorårets fest under Moldejazz var den endelige bekreftelsen vi nordmenn kanskje ikke trengte, men fikk likevel på at det disse menneskene har å formidle er så tidløst og ekte som vel mulig.

Gjennom mer eller mindre en rekke med tilfeldigheter har altså den store verden også fått privilegiet å få lov til å ta del i dette livsbejaende uttrykket og Orlando "Cachaíto" López sin versjon står på ingen måte tilbake for noe av det vi har blitt møtt med tidligere - heller tvert i mot: Han har faktisk flytta deler av musikken flere skritt videre.

Tradisjonene er lange og solide i cubansk musikk og López-slekta er så avgjort av de mest sentrale tradisjonsbærerne. I generasjoner har López-familien - som kan skryte av mer enn 30 bassister (!) - vært med da de viktigste toga gikk fra perrongen.

Vår mann fikk som ungdom oppleve en revolusjon innen cubansk musikk da hans far Orestes og hans onkel Israel var med på å "finne opp" både mambo og descarga - helt nye retninger innenfor musikk i det store og hele.

Når nå Orlando "Cachaíto" López møter verden med sin egen musikk, så er det fortsatt med det rytmisk heftige og livsbejaende uttrykket som preger så og si alt som er av cubansk musikk som fundament. I tillegg benytter han seg også av en rekke andre impulser fra reggae, jazz og DJ-kulturen. Tilsammen har det blitt et helt eget brygg som peker framover og ikke bare er museumsvoktersk.

Rytmeseksjonen er som vanlig uhyre sentral i cubansk sammenheng og her finnes ikke en tradisjonell trommmeslager, men et utmerka triumvirat bestående av congaisten Miguel "Angá" Díaz, Amadito Valdés på timbales og Carlito González på bongos. Heftig er en mild beskrivelse. Vår mann har også erstatta pianoet med et fett B-3 orgel og gitar og henta inn flügelhornisten Hugh Masekela fra Sør-Afrika og tenorsaksofonisten Pee Wee Ellis mest kjent fra sine funky år i James Brown JB Horns - i tillegg til masse blås og strykere, må vite.

De som tror at dette er musikk og melding om et liv som ikke har noe med kategori å gjøre, har helt rett. Nå gjenstår egentlig bare møtet mellom Buena Vista Social Club og Berlevåg Mannsangforening - det hadde vært saker det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Soneros De Verdad: A Buena Vista - Barrio De La Habana

(28.12.00) Her er det musikalsk sett mest forseggjorte Cuba-albumet jeg til nå har hørt. Utstyrsmessig også, forresten - det er jo ikke hver dag du kjøper en CD, og så får en gjennomillustrert, 64-siders booklet på kjøpet?


Hvor kult er det egentlig i Havanna?

(28.12.00) Lar vi oss kanskje alt for lett forføre? Når vi ankommer Havana - og lar oss blende av annerledes rytmer og helt annerledes orkestre? Ser cubanerne kanskje på oss som vi ser på amerikanske turister når de kaster sine øyne på Sognefjorden eller Holmenkollbakken og utbryter sitt gloriouuuussss!? Etter 14 dager på Cuba har jeg en nagende følelse av at det er akkurat slik det forholder seg.


En ytterst kul kino-kveld

(03.09.00) Onsdag førstkommende, 6. september, bør du strengt tatt ha gode argumenter for ikke å gå på kino. De som har sett dem før får en ønskereprise, etternølerne får en etterlengta mulighet til å hente seg inn til virkelighetens verden. Rock Cinema på Rockefeller i Oslo byr på "Buena Vista Social Club" & "American Beauty".


Om å håndhilse på Ibrahim Ferrer

(22.07.00) Sangerene Omara Portuondo og Ibrahim Ferrer og trombonist og orkesterleder Demetrio Muñiz møtte pressen på hotell Alexandra fredag ettermiddag. Omara Portuondo kom inn som en dronning i sjal og oppsatt hår, fulgt av Ibrahim Ferrer, en forsiktig mann som ikke prater så mye. Det var en trio i storform som svarte på spørsmål. Politiske spørsmål fikk vi ikke stille, bare spørsmål om musikk.


Uforskamma sexy

(22.07.00) Men er’e JAZZ? Hvor tåpelig var ikke DEN debatten! Buena Vista Social Music! Aldri har det vært flere mennesker samla på Romsdalsmuseet, og konserten med de cubanske yndlingene ble et levende bevis på hvor håpløst det i de fleste
tilfelle blir å plassere musikk i strictly definerte sjangre.Snart er alt bare world music…


Det "offisielle" Buena Vista Social Club

(08.02.00) Suksessen gjør at det er veldig fristende å bruke ”logoen” til Buena Vista Social Club… Du skal vite at det foreløpig bare har kommet to – 2 – ”offisielle” Buena Vista Social Club-utgivelser.


Buena Vista Social Club til Molde

(08.02.00) Du trodde New York-konserten i filmen var siste gang? Nix. Buena Vista Social Club kommer til Molde International Jazz Festival. 21. juli spiller de ute på Romsdalsmuseet


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.