John Mayall And The Bluesbreakers: Padlock On The Blues

The real Gentleman of British Blues. John Mayall er tilbake med sitt Bluesbreakers. Alvorlig tilbake.


Han har holdt det gående siden 60-tallet, og har i dag et band bestående av Buddy Whittington (gitar), John Paulus (bass) og Joe Yuele (trommer). Han har spilt blues hele sitt liv, men gjorde vel sin mest geniale vri da han i 1970 presenterte ”The Turning Point”; et helakustisk prosjekt med ståbass (Steven Thompson), gitar (John Mark) og altsaxofon.

”Padlock On The Blues” er ei plate der John Lee Hooker sklir helt naturlig inn som gjesteartist. Her er i tillegg blåsere og slide-gitarer, og... noen vanvittig fine låter. Rett fram, forsåvidt – men alltid med disse små, uventede krumspringene som gjør susen.

Jeg drister meg til å si det slik: Sånn, skal blues låte i 1999!


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Mayall (1933-2024)

(24.07.24) Han er en av bluesens giganter. Mandag døde John Mayall, 90 år gammel.


John Mayall – for en mann!

(04.05.22) Du husker historia om da Paul McCartney spurte Willie Nelson om han ikke hadde tenkt å pensjonere seg snart – hvorpå Willie svarte: «Retire – from what?» John Mayall er over oss igjen! Hungry and ready!


John Mayalls Funk Breakers

(06.07.01) (Oslo/PULS): Det går i blått på Rockefeller i Oslo denne sommeren. På kort tid har det gamle badet vært gjestet av tre blues-storheter: Johnny Winter, George Thorogood og nå John Mayall. Og la det være spurt med én gang: Hvorfor kan ikke John Mayall innse at han er en legende han også, og oppføre seg deretter?


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.