John Mayall – for en mann!

Du husker historia om da Paul McCartney spurte Willie Nelson om han ikke hadde tenkt å pensjonere seg snart – hvorpå Willie svarte: «Retire – from what?» John Mayall er over oss igjen! Hungry and ready!


John Mayall nærmer seg 90, men holder koken så det holder. I hans eventyrlige katalog er jeg aller mest glad i «The Turning Point», der han introduserer sitt kammerband på følgende vis:

A little more light over here, so we can see who’s here … yeah, that’s better. Over here, on my left – Johnny Almond, on tenor, alto and flutes. Sitting down playing acoustic finger style guitar – John Mark. Bass – Stephen Thompson.

I front, selvfølgelig, på vokal og munnspill – John Mayall. Albumet er et mesterstykke fra ende til annen – «The Laws Must Change», «I’m Gonna Fight For You J.B.», «California» - og eksploderer i et kommersielt klimaks med halsbrekkende «Room To Move».

Albumet ble innspilt live at The Fillmore East i 1969. Året før kom «Blues From Laurel Canyon».

The Godfather of British blues? Ja, og han har spilt med alle. Peter Green, Mick Taylor, Eric Clapton, Jack Bruce, John McVie, Mick Fleetwood – Bluesbrakers with Eric Clapton.

På årets utgivelse slår John Mayall på stortromma. Kanskje ikke storband, men noe som likner. I hvert fall har han et Blues Brothers i ryggen.

Dette er så til fingerspissene blues craftmanship. Mannen er fornøyd der han nyter sitt otium i California. Her våkner han hver morgen, med fuglekvitter som akkompagnement.


I’m so glad, I always have my frieds around
I’m so glad the sun is shining down on me
I’ve really hit the bull’s eye
The sun is shing on my face

Vel unt! Så er han da også offiser i selskapet som kan pryde seg med en utmerkelsen Order of The British Empire!


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Mayall (1933-2024)

(24.07.24) Han er en av bluesens giganter. Mandag døde John Mayall, 90 år gammel.


John Mayalls Funk Breakers

(06.07.01) (Oslo/PULS): Det går i blått på Rockefeller i Oslo denne sommeren. På kort tid har det gamle badet vært gjestet av tre blues-storheter: Johnny Winter, George Thorogood og nå John Mayall. Og la det være spurt med én gang: Hvorfor kan ikke John Mayall innse at han er en legende han også, og oppføre seg deretter?


John Mayall And The Bluesbreakers: Padlock On The Blues

(29.04.99) The real Gentleman of British Blues. John Mayall er tilbake med sitt Bluesbreakers. Alvorlig tilbake.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.