John Mayall – for en mann!

Du husker historia om da Paul McCartney spurte Willie Nelson om han ikke hadde tenkt å pensjonere seg snart – hvorpå Willie svarte: «Retire – from what?» John Mayall er over oss igjen! Hungry and ready!


John Mayall nærmer seg 90, men holder koken så det holder. I hans eventyrlige katalog er jeg aller mest glad i «The Turning Point», der han introduserer sitt kammerband på følgende vis:

A little more light over here, so we can see who’s here … yeah, that’s better. Over here, on my left – Johnny Almond, on tenor, alto and flutes. Sitting down playing acoustic finger style guitar – John Mark. Bass – Stephen Thompson.

I front, selvfølgelig, på vokal og munnspill – John Mayall. Albumet er et mesterstykke fra ende til annen – «The Laws Must Change», «I’m Gonna Fight For You J.B.», «California» - og eksploderer i et kommersielt klimaks med halsbrekkende «Room To Move».

Albumet ble innspilt live at The Fillmore East i 1969. Året før kom «Blues From Laurel Canyon».

The Godfather of British blues? Ja, og han har spilt med alle. Peter Green, Mick Taylor, Eric Clapton, Jack Bruce, John McVie, Mick Fleetwood – Bluesbrakers with Eric Clapton.

På årets utgivelse slår John Mayall på stortromma. Kanskje ikke storband, men noe som likner. I hvert fall har han et Blues Brothers i ryggen.

Dette er så til fingerspissene blues craftmanship. Mannen er fornøyd der han nyter sitt otium i California. Her våkner han hver morgen, med fuglekvitter som akkompagnement.


I’m so glad, I always have my frieds around
I’m so glad the sun is shining down on me
I’ve really hit the bull’s eye
The sun is shing on my face

Vel unt! Så er han da også offiser i selskapet som kan pryde seg med en utmerkelsen Order of The British Empire!


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Mayall (1933-2024)

(24.07.24) Han er en av bluesens giganter. Mandag døde John Mayall, 90 år gammel.


John Mayalls Funk Breakers

(06.07.01) (Oslo/PULS): Det går i blått på Rockefeller i Oslo denne sommeren. På kort tid har det gamle badet vært gjestet av tre blues-storheter: Johnny Winter, George Thorogood og nå John Mayall. Og la det være spurt med én gang: Hvorfor kan ikke John Mayall innse at han er en legende han også, og oppføre seg deretter?


John Mayall And The Bluesbreakers: Padlock On The Blues

(29.04.99) The real Gentleman of British Blues. John Mayall er tilbake med sitt Bluesbreakers. Alvorlig tilbake.


Rusk i Turbo'n

(30.04.26) Det er blitt noen år siden sist jeg så Turbonegro live, og var nysgjerrig på om jeg husket hvordan bandet fungerte live med «han nye» vokalisten (2011/Tony S). Så da var det bare å spenne på seg Conversene, den svarte dongerijakka — nei, ikke båthatt — og sette kursen mot Rockefeller for å sjekke tilstanden på Turbo anno 2026.


Hvor gode er ikke Foo Fighters!

(30.04.26) En gave til fansen. Som salige platedirektør Audun Tylden ville sagt: Saker!


Gangar tar’n helt ut

(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.