Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.

---

Nansy, Twinklehead / /

Av Odd Inge Rand // 09.02.01

---

TWINKLEHEAD

Først ut var imidlertid Twinklehead. Et band jeg aldri verken har sett eller hørt om, men det skulle vise seg at guttene fra Rogaland er flinke låtsnekkere. Etter en nølende instrumental-åpning, presenterte Twinklehead et av sine beste øyeblikk i "I Found Jane".

Settingen var akustisk og leirbål-aktig, og soundmessig vil jeg vel plassere bandet mellom Belle & Sebastian og Beatles et sted. firstemt vokal og gode låter gjorde sitt til at dette ble hyggelig nok, selv om bandet presenterte bare 20 minutter med repertoar.

NANSY

Kveldens trekkplaster - Nansy - var neste ut. Skjemmet av forferdelig lyd i
starten, ble starten av Nansys opptreden noe famlende. Men etterhvert som go'låtene "I Can't Sleep" og "Chocolate And Gingerbread" ble presentert, steg hygge-faktoren betraktelig.

Visuellt har ikke Nansy så voldsomt å fare med dessverre. Det mangler elementer av frontfigur-takter i vokalist Anita Nansy Valderhaug, og resten av gjengen er ganske stillestående og lite smilende.

Musikken er veldig happy, men bandet så ikke ut som de trives særlig på scenen. Kommunikasjonen med publikum ble i minste laget, og de eneste småklønete forsøkene som ble gjort druknet i et snakkesalig publikum.

Men Nansy redder seg fint inn på låtmaterialet. I et meget britisk-inspirert lydbilde, presenterer Nansy mange pop-perler på den times lange konserten. Samspillet mellom elektrisk og akustisk gitar er gjennomgående, og to-stemte vokalarrangementer krydrer materialet ytterligere.

Nansys EP "I Can't Sleep" bekrefter at bandet har funnet formelen, og flere nye låter plasserte seg fint i mellom låtene vi har hørt før. Av det nye var det først og fremst "Say It Isn't So" som brente seg fast i minnet.

Det er bare å glede seg til Nansy kommer med sin første langspiller, for jeg mener at bandet har nok materiale til å gjennomføre 10-12 gode låter i CD-formatet. Livemessig står det igjen litt, ikke nødvendigvis spillemessig, men først og fremst rutinen, spillegleden og den helt store entusiasmen.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky