Twinklehead: s/t

Twinklehead debuterte i fjor med "Made For These Times", som fikk mange flotte anmeldelser i dagspressen. Det var dog ikke nok til at bandet nådde ut til et spesielt stort publikum. Intet nytt under solen på denne selvtitulerte oppfølgeren. Lettbeint popmusikk blandet med melankoli av den typen vi har hørt litt for mange ganger før, gjør neppe bandet til allemannseie denne gangen heller.


Melankolien har lenge stått sterkt her til lands, og nå begynner det å bli trangt om plassen framme i tetsjiktet. Til tross for at låtene på Twinkleheads andre album er av et jevnt over god kvalitet, er dette dessverre lite spennende.

Oppskriften er en lett blanding av Beatles-inspirert popmusikk og melankolske ballader, ispedd noen elementer av svevende saker som Mercury Rev. Høres jo slett ikke verst ut, men resultatet blir i mine ører ikke spesielt engasjerende. Mange av låtene har potensiale, men ender opp midt på treet, og dermed er nok et ordentlig gjennombrudd enda et stykke unna. Albumet er så absolutt ikke dårlig. Kvaliteten er jevnt over ok, men så lenge man nikker anerkjennende og tenker "småpent", holder det liksom ikke i dagens tøffe musikkbransje.

Allikevel, hvis du var blant de som likte "Made For These Times" godt, kan du nok i det minste gi denne en sjanse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Twinklehead: Made For These Times

(02.05.05) Twinklehead er nok et band som har ventet i 10 lange år før platedebuten nå er et faktum. Trioen fra sørlandet, med godt kjente Thom Hell på laget, har laget en feiende flott skive perfekt for sommeren.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.