Ingen søvn for Nansy

Mandag hadde Oslobandet Nansy releasekonsert på Blå. Vokalist Anita Nansy Valderhaug tok pusten fra publikum.


Nansy / /


Arrangørene hadde lovet at den britiske popyndlingen Craig David skulle stille opp som "oppvarmer" på en lukket pressekonsert før Nansy-konserten. Slik ble det ikke.

Unge Craig hadde nemlig mistet passet sitt i Belgia og var blitt sendt rett hjem til England. Men det var ingen sure miner av den grunn, og når fjorårets Zoom-vinnere entret scenen var lokalet helt fullt.

Anledningen var slippet av EP'en "I Can't Sleep", som inneholder fire låter. På Blå hadde bandet imidlertid enda mer å vise frem og byttet jevnt mellom søte, litt feminine poplåter og vakker, nærmest sakral stemningsmusikk.

Publikum torde knapt trekke pusten når bandets dyktige vokalist Anita Valderhaug sang de roligste av låtene. Disse låtene er også bandets klart beste side. Det er ikke lett å trekke paralleller, ettersom alt fra Portishead og Mono til Jane's Addiction og Belly falt inn i hodet under konserten. Nansy hadde nok låter til to ekstranumre, så neste gang blir det vel en langspiller.

Bandet som startet høsten '98. består i tillegg til vokalist Anita, av gitarist Mathias Iversen, tidligere vokalist og gitarist i Veronicas Friend, Trond Slåke på trommer (spiller også i årets Zoom-band Orango), Børge Sildnes på gitar og Thomas David Nicholson på bass.

Nansys debut-EP I Can't Sleep ble sluppet 18. september på So Happy (Ulf-Folk&Røvere-Nygaards selskap) Den er produsert av Jaga Jazzist-trommis Martin Horntveth og kan høres på Freetrax


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Nansy reddet seg inn på låtmaterialet

(09.02.01) (Oslo/PULS): Nansy, med Anita Nansy Valderhaug i spissen, samlet en passelig mengde venner og kjente da de spilte på hovedstadens alternative bule - So What! - i går kveld. Og mens mange i publikum konsentrerte seg om andre ting, holdt Nansy på med en middels, men godkjent konsert fra scenekanten.


Nansy: I Can't Sleep (EP)

(22.09.00) Musikkens dag 2000: På Aker Brygge glinser sola i Chlôe-solbriller og halvfulle ølglass. Band som Bronco Busters og Salvatore har trukket mange folk til rockescenen og leverer varene sine. Allikevel er det noe ganske annet som smyger seg aller lengst inn i øregangene mine denne dagen. En lys og smektende kvinnestemme over behagelige poptoner fanger oppmerksomheten til samtlige fremmøtte, og disse 15 minuttene ble nok de varmeste og koseligste på Aker Brygge denne sommeren.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.