Thulsa Doom: Gjorde gråstein til gull!
Det rista kraftig i grunnmurene i Grensen 9. Bevæpna med buldrebass og blytunge sirupsgitarer hadde Oslobandet Thulsa Doom intatt So What! Og i baklomma på olabuksa stakk det nye albumet fram.
Thulsa Doom / /
Aim For Something Soft, Use Something Hard. Dette har omsider blitt navnet på det nært forestående albumet som tidligere har blitt omtalt som blant annet We Are Thulsa Doom, And We Mean Business.
Mye vittig er blitt sagt om den endelige tittelen, blant annet at den vil få de av oss som er mer eller mindre feministisk anlagt til å grine på nesa. I en tid der drosjevoldtekter blir løst med egne jentetaxier er det kanskje andre ting som man heller kan hisse seg opp over enn humoristiske tegneserietekster. Meg bekjent er det dessuten lov å ha humor, selv om man ikke har en ekstra skinnfille hengende mellom beina.
Thulsa Doom serverer tung rock av typen høyoktan. Du kjenner merket. Black Sabbath har utvilsomt dundra mye i veggene på gutterommet en gang på søttitallet, og gutta har klart å dra med seg ett og annet triks inn i år 2000. Thulsa Doom har faktisk vokst seg til et av Norges mest hardtslående og overbevisende rockeband for tida!
Kveldens sett besto for det meste av låter fra det kommende debutalbumet. Ikke så rart, kanskje, når katalogen begrenser seg til én tidligere EP ("She Fucks Me!"). Likevel hadde både tittellåta, Birthday Pony og Cities After Cheese sneket seg med fra EPen. Og det er slettes ikke så rart, knallåter som de er. Thulsa Doom brukte et-par låter på å spille seg varme denne kvelden, men fra de dro i gang 21st Century. Where Can I Get A Fuckable Little Grungette? sparka det slik som vi vil ha det.
Vokalisten vrikka og fiksa på søttitalls-sveisen i sin sedvanlige trange hvite t-skjorte og olabukse, og resten av bandet kunne vært klippa ut av en hvilken som helst søttitalls biker-film. Kanskje med unntak av Egil Hegeberg (jada, han Bare Egil-fyren) som med kulerunde øyne og ubevegelig positur heller så ut til å passe inn i en av de berømmelige syre/LSD-filmene fra samme tidsepoke.
So What! var på god vei fylt av Thulsafans som tydeligvis likte hva de så. Og det er slettes ikke så rart. På sitt beste sparker disse gutta som bare det. Denne kvelden var de inspirert som bare det, og kjørte løpet ut med flagget til topps. Litt ekstra hjelp fikk de på scenen da Flekkefjords svar på Sigmund Groven rusla opp på scenen og serverte rustne og sprakende munnspillsoloer til Centerfold Blues.
De fleste låtene fikk en liten extended version-traktering, med fete riff og tordnende trommer. Tett opp i juletida serverte Thulsa Doom en salme, mens de uttrykte sin store skuffelse over ikke å få være med på Frelsesarmeens juleplate. Låta Sins Of The Next Man påkalte kanskje ingen umiddelbar julestemning, men en knall låt er det åkke som.
Thulsa Doom var spillekåte som få denne kvelden. Etter ca. tre sekunder med klapping var bandet på scenen igjen og kjørte i gang med Rumboid-coveren You Go First.
Thulsas lydvegger satt som støpt denne kvelden - selv om lyden gjerne kunne ha vært enda høyere!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.