Thulsa Doom: She Fucks Me!

Med buldrende trommer, fandendivoldske gitarriff og insisterende vokal beviser Thulsa Doom at stonerrocken ikke er død og begravd slik mange har hevdet.


Kyuss definerte begrepet stonerrock på begynnelsen av 90 tallet og rakk å gi ut fire klassiske stoner-album pluss noen singler og EP'er i løpet av tiåret. Kyuss inspirerte Fu Manchu, et annet toneangivende band innen stonerrocken, til å plugge inn instrumentene. Et Kyussmedlem ble med i nettopp Fu Manchu.

Stonerrock var hipt for et par år siden. Men i det Qeens Of The Stoneage (igjen med medlemmer fra Kyuss-stallen) innførte popelementer, særlig på siste albumet "Rated R", trodde de fleste at den siste spikeren var slått i stonerrockkista.

Thulsa Doom har derimot ikke latt seg friste til å flørte med pop. Her spilles det steinhard bråkete rock med lett absurde og svært så humoristiske tekster. Fatboy Slim ligger blant annet jævlig tynt an hvis han støter på gutta i Thulsa Doom:

Fatboy Slim gets me annoyed
Norman Cook must be destroyed
Let's do something. Who will join?
Come along, let's kill the boy!

EP'en "She Fucks Me" kommer ut på den spanske Safety Pin-labelen som fra før av har band som Turboneger, New Bomb Turks og Hellacopters i arkivet sitt.

Thulsa Doom leverer en blanding av Black Sabbath slik Ozzy Osbourne & co låt på "Paranoid", tungvekterne Tad på deler av albumet "8-Way Santa" pluss de tidligere nevnte stonerrockerne Kyuss og Fu Manchu. Resultatet er tung og skitten rock. Kraftfullt og rått!

Store ord, javel, men ta deg tid til å en lytt og jeg garanterer at du blir overbevist. Og hvem vet, kanskje stonerrocken blir hipp på ny? (ja, jo, kanskje om 15 år? eller så, red. anm.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Thulsa Doom: Keyboard Oh Lord! Why Don`t We?

(22.04.05) Hvis tittelen på Thulsa Dooms siste skive ringer noen 80-talls bjeller inni hodet ditt, kan jeg avsløre at den noe absurde tekstlinjen er sakset fra låta "Ebony And Ivory", en duett mellom Paul McCartney og Stevie Wonder, som var enormt populær i 1982. Ellers er det lite som minner om glatt 80-talls pop på Thulsa Dooms nye skive. Her får du kun servert beintøff rock av høy kvalitet.


Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


Thulsa Doom: The Seats Are Soft But The Helmet Is Way Too Tight

(08.05.01) Endelig er Oslos mest hårete Stoner-rockere - ved siden av We - tilbake med sin debutplate, etter 10" EPen She Fucks Me fra fra i fjor. Den bar preg av å være litt uferdig og slapp, men fyttikatta hvor hardt de nå slår tilbake! Med bakgrunn fra utallige andre bandprosjekter, viser Thulsa Doom hvor skapet skal stå, og hvem som er konger på haugen.


Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


Thulsa Doom strålende mottatt i USA

(14.03.01) Thulsa Doom som gir ut albumet The Seats Are Soft But The Helmet Is Way Too Tight på amerikanske Devil Doll om en drøy måned, har latt samme selskap prøve ut EPen "She Fucks Me" først. Responsen har ikke latt vente på seg, og heavy-magasinet Custom Heavy går nesten av skaftet i begeistring over musikken og ikke minst tekstene til de norske stoner-rockerne.


Thulsa Doom signer til amerikanske Devil Doll

(12.03.01) Oslobandet Thulsa Doom har skrevet under for det amerikanske labelen This Dark Reign Recordings, et underselskap av Devil Doll Records. Devil Doll er kanskje først og fremst kjent for å ha gitt ut debutalbumet til At The Drive-In, i tillegg til Gluecifer. I Norge kommer Thulsa Dooms nye skive The Seats Are Soft But The Helmet Is Way Too Tight ut på EMI, 23. april.


Thulsa Doom: Gjorde gråstein til gull!

(20.12.00) Det rista kraftig i grunnmurene i Grensen 9. Bevæpna med buldrebass og blytunge sirupsgitarer hadde Oslobandet Thulsa Doom intatt So What! Og i baklomma på olabuksa stakk det nye albumet fram.


Steinalder'n har kommet til Oslo

(06.12.00) På under en uke får Oslo besøk av både stoner-flaggskipet Queens Of The Stoneage og våre egne Thulsa Doom. Tung, tung rock er i vinden som aldri før. Steinalderen har inntatt hovedstaden.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.