Juleplater for oss andre - Europa på 90-tallet

Fjerde og nest siste del av julekalenderen i PULS. Forrige episode oppsummerte vi et meget subjektivt utvalg av motkulturelle julesingler fra 80-tallet. Et like subjektivt utvalg av 90-åras høytidshymner kommer her. Tendensen virker likevel klar: 90-tallets musikere virker mer konforme og mindre kompromissløse og faenivoldske.

Av Trygve Mathiesen // 20.12.00

---

TYSKLAND OG SVERIGE

Tyske Die Toten Hosen starta tidlig på 80-tallet etter at punkbanda ZK og KFC var oppløst. De har opp gjennom 90-tallet samarbeida med en del britiske artister som TV Smith fra The Adverts. I denne sammmenhengen er det imidlertid mer interessant å nevne julealbumet de ga ut for to år sida med The Yobs-gutta Matt Dangerfield og Honest John Plain, under navnet Die Roten Rosen.

Skiva het Wir Wartens Auf Christkind, og holder seg mye i Yobs-land, men uten å komme opp mot den britiske humoren.

( )

Da er det mer fristende å nevne de to Nasty Vinyl-utgivelsene Punk Christmas #1 og #2, som kom henholdsvis i '95 og '98. Førstnevnte har fått med seg The Yobs' tyske versjon av "Silent Night", ("Stille Nacht"), foruten Die Toten Hosen, Kuschelweich, Deutsche Trinker Jugend og ikke minst Hass med låta "Der Nikolaus Ist Stasi, Knecht Ruprecht Die SS". Glasskjærerpunk så kontroversiell som bare tyskere har vært etter DAF.

Vol 2 er fylt opp med band som Rasta Knast, Fucking Faces, Wonderprick, Stinkerbreit og Three Chord Wonder. Denne har jeg ikke klart å oppdrive, men det sies at nå oppløste svenske Radioaktiva Räker med "Juletid" har holder bra standard.

Av svenske kuriøsiteter kan jeg ellers nevne singler med Et Kristet Utseende: "En Helvetes Jul" og Onkel Konkel: "När Bögen Raskar Över Röven". Utgivelser som er relativt leie å få tak i.

NORGE

Det er blitt gitt ut endel halvstreite juleskiver her hjemme de siste ti åra. Verdt å nevne er til nød Barbie Bones' "Putti Plutti Plott (Nettene Blir Lange)" på Sonet i '94.

( )

Året etter ga Mossebandet Weld ut Christmas EP med undertittelen Family Values. Den låter veldig polert og velarrangert, og føyer seg egentlig mer inn i Phil Spectors juletradisjoner fra '63, enn hva denne artikkelne var ment å ta opp i seg. Småsnuttene mellom låtene er faktisk de morsomste.

I forkant av albumet Totem, ga Dum Dum Boys ut julesingelen "Stjernesludd" jula '97. Prepple synger "På skjermen har sjarmen gått tom" etter ordre fra Aslak Dørum, som etterhvert hadde tatt over som hovedlåtskriver for en utbrent Kjartan. Teksten er vel så symptomatisk for et Dum Dum hadde nådd middagshøyden. Her var de redusert til et slow-core familieorkester, og selv om låta har et søtt refreng og P3 spilte låta aldri så mye, hviler det noe livstrøtt over hele greia.

( )

Mer sprut er det imidlertid over My Sensational Pandas "Go! Santa!" som slippes samtidig. Indie-pop'erne som har herja småklubber i hovedstaden årene forut, får opp turtallet og gafler i seg garasjebeat som drops. Dette er en dobbel-A-sidet single der Sweetness fyller opp sin kvote med "Christmas In Oslo", en søt og melodiøs sak som definitivt hadde fortjent mer oppmerksomhet, selv om den ble tildelt noe P3-tid, den og.

Skiva ble gitt ut på rosa vinyl (presseriet hadde selvfølgelig fått ordre om rød, men...) på My Sensational Pandas eget lille Ludo Land Records, en slags underlabel av deres faste Ironic Recordings, som forøvrig drives av Christer Falch. Gruppa har vært lite aktive i det siste, men fra de indre gemakker, meldes det om en avskjedskonsert i februar/mars.

( )

Litt på sida, men ikke mindre morsom er The Source fem år gamle julealbum. De Ornette Coleman-inspirerte unghingstene, som året før ga ut debuten sin med den geniale tittelen Olemanns Kornett, veksler her mellom amerikanske stardard-låter som "Winter Wonderland" og "Julekveldsvisa", jamma ut til det ugjenkjennelige og tilbake igjen med Miles-aktig presisjon. The Source er forøvrig igjen albumaktuelle med en tysk utgivelse av samkonserten med Motorpsycho fra Kongsberg Jazz.

I likhet med De Sjenerte, fulgte Tromsølabelen Underground Records opp med å gi ut (fjorårets) julesingel på nyåret.Denne gangen var det imidlertid et poeng, da målet var å gi den første norske plata i år 2000. 2 sekunder overmidnatt er offisiell utgivelsestidspunkt for splittsingelen med reggaebandet Irie Darlings fra Bodø og Stavanger-ska'erne Skanksters.

( )

Ingenting annet enn coveret har noe med jul å gjøre her, og den gamle Hjertesvikt-pønker'n Bjørn Jervås og hans Irie Darlings klarer dessvere ikke å fange interessen min her, mens Skanksters som vanlig spiller ska-rytmene sine alt for fort.

UK

Foruten Impacts Punk Christmas fra samlealbumet Raw and Rare British Punk # 4 i '98, nøyer vi oss her med å nevne Last Christmas I Gave You My Heart (But The Very Next Day You Took It To Record And Tape Exchange).

Utgitt på Damaged Goods Records i 1994, inneholdende vinylsingel og flexidisc med blant annet Spizzmas, aka Spizz fra legendariske Spizz Energy. På vinyldelen bidrar Cockooland med en helt uinteressant versjon av "Silver Bells", mens Rugrat speedspytter ut "Mistletoe And Wine", rett så sjarmerende.

( )

På myntsida trasher Phantom Pregnancies seg igjennom "Get Whizz, It's Xmas", før Monkhouse nærmest Oi!er ut "Guinness And Wine". Flexidisc'en åpner med en i beste fall humoristisk versjon av "We Wish You A Merry Xmas" som her har blitt til "We Curse You A Wicked Satan", framført av Wat Tyler (forøvrig oppkalt etter lederen for det engelske bondeopprøret i 1381).

Den største skuffelsen står dessverre Mr. Spizz sjøl for. En seriøs og uinteressant versjon av Lennons "Happy Xmas (War Is Over)", akkompagnert av John & Paul McGinley, Andy Hooper og Simon Kinder. Spizz opplyser til PULS at hans låt også et tatt med på samlealbumet The Custard Channel som kom sist vinter. Der finner man også Spizz' hyllest til klubben i hans hjerte i "The Sun Never Sets On Aston Villa". På spøsmål fra PULS om hva han synes om de andre artistene på denne juleEPn, svarer Spizz: - Crappy Damage Goods artists.

( )

Fra et annet kuriøst hjørnet nevner vi også Tim "Love" Lee og hans XXX-Mas Selection med dub-techno. Bare tittelen gjør dette til en juleskive, for dette er ikke noe annet en sammenraska gjeng litt frika DJs, som annonserer spøkefullt: "Includes Christmas No.1" og med liten skrift under "(Possibly)".Likevel er ikke dette gæærnt, og hører deff'ern med til den mer oppegående siden av techno-skalaen. Gitt ut på MFD, og har rappa logoen til MFP (Music For Pleasure). MFD står her for Music For Drunks.

Vi avrunder denne delen av artikkelserien med å nevne to samlealbum med hummer og kanari, eller var det lutefisk og kalkun, nemlig Just Can't Get Enough: New Wave Xmas på Rhino Records har med mye av det som jeg bevisst har utelatt i denne serien, rett og slett fordi det er for tilgjengelig og for streit.

Squeeze (Christmas Day), Pogues and Kirsty MacColl (RIP) (Fairytale Of New York), The Pretenders (2000 Miles), samt noen av de jeg nevnte i forrige artikkel, pluss en haug med amerikanske artister jeg kommer tilbake til i neste del.

Obs. Skal bare ta med én samleskive til, den kom i år, heter XFM: It's A Cool Cool Christmas og er gitt ut på Jeepster.

( )

Av europeiske artister der bør nevnes Departure Lounge (et band med røtter til Robyn Hitchcock & The Egyptians) med den ensomme "Christmas Downer" og Belle And Sebastian med "O Come, O Come, Emmanuel". Sistnevnte en gammel (jødisk?) hymne, som hadde glidd pent inn på debutalbumet Simon & Garfunkel. Det må også nevnes at drone-pop'erne fra Nottingham, Six By Seven lurker ut en rett så kool versjon av "I Believe In Father Christmas", skrevet av Greg Lake (han Greg Lake?). Teenage Fanclub skuffer forøvrig med sin "Christmas Eve".

De beste låtene fra denne skiva er imidlertid amerikanske, så min hang til å dele opp etter nasjonalstater gir dessverre litt merkelige utslag i dette tilfellet. Heng med.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky