Juleplater for oss andre - The Yobs

Vi skriver desember og høysesong for høytid. Som vanlig oversvømmes platemarkedet av juleCDer. Men ikke alle artister velger å gi ut de streiteste versjonene av gamle julesvisker på skive. Det ekstisterer faktisk en annen tradisjon også. Både i kategorien ironiske versjoner av standardlåter og alternative nyskrevne. PULS ser litt nærmere på disse.

Av Trygve Mathiesen // 03.12.00

---

Den første skiva i sistnevnte klasse kom ut i USA på Etiquette Records allerede i 1965, da vestkystbanda The (Fabulous) Wailers, The Sonics og Galaxies gikk sammen om (anti)julelp'en Merry Christmas. Dette kommer vi tilbake til i en seinere del av denne artikkelserien, som ser ut til å bli lengre og lengre, jo mer jeg graver. Men først tar vi for oss Europa, og begynner i England.

THE YOBS

Poppunkerne The Boys fra London - der blant andre norske Casino Steel spilte noe så lite punka som tangentinstrumenter - ga ut en rekke juleplater fra desember 1977.

Ikke under navnet The Boys riktignok, men i relativt lett gjenkjennelig forkledning, stavet baklengs som The Yobs. Deres eneste hensikt var faktisk å gi ut punka juleskiver.

The Yobs første 7"ern var en '77-versjon av Chuck Berry gamle R&B-klassiker Run Rudolph Run, som Casino hadde foreslått å gjøre en nyinnspilling av.

( )

Men gitarist/vokalist Honest John Plain nekta å spille den, både fordi han ikke anså gjestevokalist Andrew Matheson (ex-The Hollywood Brats) som en Yob, men også fordi han ikke syntes den gamle R&B-låta var punk nok.

Coveret var pryda med et bilde av nazisten Rudolph Hess påtegna klovnenese i en collage foran inngangspartiet til Spandau-fengselet. Relativt illustrerende for den britiske punkens lite lemfeldige omgang med nazisymboler.

B-sida - The Worm Song - en gammel speidersang John Plain hadde gravd ut av barndomsminnene, ble alikevel den låta som ble huska fra skiva. Det ble seinere en live-favoritt på Boys-konserter og John Peel brukte den som intro på sine programmer i flere uker etterpå.

Plata ble egentlig til ved en tilfeldighet. Plateselskapet til The Boys, NEMS, hadde bestilt i studiotid i The Boys' navn, men ikke hadde råd til å betale. Fordi innspillinga gikk unna på timer, casha gutta ut av egne penger de hadde tjent på spillejobber.

( )

Da deres andre singel, "Silent Night"/"Stille Nacht", ble gitt ut på eget selskap, året etter, kom det til disputt med NEMS, som mente at The Boys hadde brukt Yobs-navnet, for å komme seg ut av deres kontroll. Noe av grunnen var at Yobs ikke varsla plateselskapet om utgivelsen og pressa den hos en bootlegger gruppa hadde truffet.

Med harvende gitarer, overlagt sur punkvokal og et kor som høres ut som et gjennomsnitlig drita engelsk pubklientell, var dette en bra oppfølger. B-sida var en tysk versjon som gitarist/vokalist Matt Dangerfield hadde skrevet ned via telefonlinjene fra en tysk venn, og starter med en opptak av en tale av samme mann som preget coveret. Riktig provoserende.

Med sine usaklige og punka julelåter, fikk Yobs raskt sin egen following, og begynte å leve sitt eget liv på utsida av The Boys. Innen jula '79 var de løst fra kontrakten med NEMS, og ga ut "Rub-A-Dum-Dum"/"Another Christmas" på Safari Records.

"Rub-A-Dum-Dum" er deres versjon av den kjente "Little Drummer Boy's", forøvrig skrevet av James Pierpont (mest kjent for "Jingle Bells") i 1857 og satt sammen med Karl Merz' marsj og publisert i Chicago i 1862.

B-sida "Another Christmas" er allikevel mer spennende, ikke minst fordi den er en Yobs-original, og således ikke bare nok en coverversjon. Teksten forteller om dårlige julekveldsminner, som "the slippers that you gave me did't fit/ then your xmas dinner made me sick/I don't think I can make it/Another xmas day with you". En anti-jul låt, med andre ord.

I sakens anledning hadde også bandet bestemt seg for å gjøre sin førte live-opptreden. Med damestrømper over huet, og leda av ex-sanger'n fra Heavy Metal Kids - Gary Holton (jepp, han i Holton & Steel) - prøvde de å gjennomføre et helt sett på Music Machine i Camden, London 29. november '79. Nytteløst, scenen ble innvadert av punks etter fem låter og alt utstyret ble selvfølgelig smash'a. Det ble lenge til neste gang.

PARODIER

Året etter - i '80 - fulgte de opp med et helt album; The Yobs Christmas Album, som inneholdt foruten singel nummer to og tre (i nyinnspillinger) også endel originalt materiale.

Verdt å nevne er C-H-R-I-S-T-M-A-S, en morsom Pistols-aktig, småinfantil og furtende oppramsing av grunner til å avsky jula, som tar utgangspunkt i stavinga av ordet Christmas.

Låta går rett over i "Gloria", her framført som en skikkelig Oi!-allsang, der bandet med roadies, teknikere, folk fra plateselskapet, tilfeldig besøkende og pizza-budet forenes i en heidundrades pub-allsangversjon. Meget underholdende.

( )

"Twelve Days Of Christmas" er også en morsom parodi, der bassist Duncan Reid gjør en meget hederlig vokaldebut. Teksten ble skrevet under innspillingsdagene, uten at det innvirker på resultatet.

De beholder humoren i reggaeversjonen av "White Christmas", der tekniker Mike Pela tar over sangmikrofonen. Til tross for et ikke helt patent offbeat gitarspill, henger det overraskende bra sammen. Clash-parodi, var min første innskytelse.

Det som iallefall er en parodi - er "Jingle Bells" - her i Gary Numan-versjon. Honest John delte plateselskap med sistnevnte på sitt prosjekt med Lurkers-gitarist Pete Stride og deres "New Guitars"-album. De følte seg stemoderig behandla, i forhold til Numan, som de i utgangspunktet ikke hadde sansen for. Det erke-maskinkalde kompet, med sine "Are Friends Electric"-stikk, gjør det enkelt å dra igang latterkverna.

NYUTGITT I ÅR

Dette albumet ble nyutgitt på CD i '89, via Great Expectations Records). Nå i år er det nok en gang nyutgitt, denne gangen på Captain Oi! Records, og selger i bøtter og spann i UK, ifølge Casino. Som bonuslåter har de lagt ved alle singelversjonene, med for- og baksider.

Captain Oi! distribueres her til lands av Voices Of Wonder, men de har - av kommersielle årsaker - ingen planer om å ta det inn til jul.

Som en konsekvens av at The Boys tok kvelden i '81, ble The Yobs avskjedsingel gitt ut av Matt Dangerfield og Honest John, med hjelp av tidligere nevnte Mike Pela. Singelen kom i 200 eks på Fresh Records jula samme år, en label moderbandet The Boys forøvrig aldri hadde kontrakt med.

Tittellåta "Yobs On 45", som var en parodi på "Stars On 45", og en potpuri over tidligere Yobs-låter, er dessverre ikke særlig underholdende.

Dette var uansett det siste vi hørte til bandet før revivalbølgen på 90-tallet gjenflorente alle de gamle punkbanda, så også The Boys. De har blant annet opptrådd sammen med tyske Die Toten Hosen en rekke ganger. Forøvrig et annet band som har flere julesanger på samvittigheten, og som dukker opp i neste kapitell.

Receiver Records ga ut The Yobs: Xmas #2 i 1991, med flere originallåter og parodier. I 1995 ga Casino Steels Revolution Records ut det tredje og foreløpig siste julealbumet med The Yobs, i det Leads 3, Amps 0 (unplugged) kom på markedet. Dette inneholder flest gamle, og noen nye Yobs-låter, men i akustiske versjoner.

( )

Fra punken og for den generasjonen var The Yobs de første til å drive den type ironi. Seinere har det kommet endeløse rekker, både med parodier og direkte anti-jul-slagere. Ikke engang her hjemme er vi blitt spart for det...

---

Del på Facebook | Del på Bluesky