JULEPLATER: Som julepresanger på 80-tallet ( )
JULEPLATER: Som julepresanger på 80-tallet ( )

Juleskiver for oss andre - Europa på 80-tallet

Del III av denne adventskalenderen fortsetter å ta for seg endel kuriøse og vittige julesingler litt på sida av allfarvei. Felles for de vi presenterer denne gangen er at de kom ut på 80-tallet og ble spilt inn av europeiske band, vesentlig med bakgrunn i punk-revolusjonen på 70-tallet.


Vi kan liksågodt hoppe i det med én gang. Her følger et drøyt dusin utvalgte julesanger av ymse kvalitet og intensjon. Noen holder ennå, selv om de fleste ikke har tålt tidas ufortrødne kverning.

EX-PISTOLS

I forkant av floppen til ex-Pistols' Steve Jones og Paul Cooks prosjekt The Professionals i 1981, ga duoen ut en julesingel sammen med Phil Lynott, Scott Gorham og Brian Downey fra Thin Lizzy rett før jula '80. Prosjektet het The Greedies, men det er ingen tilfeldighet at singelen "A Merry Jingle/A Merry Jangle", kun forblir et kuriøst sidespor.


( )

Et gitarfokusert, trøtt og baktungt komp med et slapt gjennomgående kor drar seg gjennom tre minutter med Bjelleklang-tidtrøyte. Baksida er hele greia baklengs, og det kan i og for seg være like spennende å høre på. Forøvrig minner arrangementet på A-sida mistenkelig om det Backstreet Girls gjorde ti år seinere.

En mer minneverdig julesingel er utvilsomt The Damneds "There Ain't No Sanity Claus", også utgitt i '80. Med den samme besetningen som ga ut klasikker'n Machine Gun Etiquette året i forveien, og samme pågående, agressive naiviteten og villskapen, vrengte de ut en til dem å være, relativt politisk kunngjøring, som forøvrig holder seg utmerket godt den dag i dag.


( )

Fra samme år bør også Stiff Little Fingers B-side-bonus på "At The Edge"-7" nevnes. Den inneholder en live-versjon av "White Christmas". Selv om låta verken er original eller særlig spennende, rettferdiggjør den Belfast-bandets fredsønsker for Ulster, og tilfører en ekstra dimensjon både til låta og julebudskapet.

ANARKOPUNK VS. OI!

Humor og deja-vú fikk vi servert i fullt mon på julesingler i 1981. Anarkopunkerne Crass ga dette året ut "Merry Crassmas", der de med et billig Casio-orgel lagde en morsom potpuri av sine egne kjente låter i "Rudolf Er Rød På Nesen"-versjoner, som på side to ender med en lystig stemme som annonserer: - Når dere nå sitter rundt bordet og forbereder den deilige kalkunen..., før en agressiv stemme bryter gjennom og skriker: - I hope it fucking jokes you!


( )

Skiva skulle være liksom-anonym, og ble spilt inn under psedonymet Creative Record And Sound Service (C.R.A.S.S.). Katalognummeret var Cold Turkey 1. På coveret blir det utlovet premier til de som klarer å gjenkjenne alle Crass-låtene på skiva. Førstepremie var badesalt, andrepris var én Exploited-singel og tredjepris var to Exploited-singler.

Det er kanskje vanskelig å forstå humoren i dette siste poenget for dagens oppvoksende generasjoner, men dengang var Exploited-skiver noe Crass-fans ikke ville ta i mot om de så fikk pælma dem etter seg. Det ble ansett som punk for lavpanna idioter og et hån mot alt det Crass' fløy av idealister sto for.

Ironisk nok ga også Edinburgh'erne Exploited ut sin egen julesingel dette året. Eller jul og jul, låta het "Fuck The Mods" og refrenget lød "Fuck a mod, fuck a mod, fuck a mod today" på melodien "Jingle Bells". Morsomt, men ikke særlig oppbyggelig fra gjengen som jeg og venna mine kjeppjaga fra byen her 4. desember samme år, men det er en annen historie. Låta var forøvrig B-side på "Army Life".


( )

På samme selskap som Exploited - Secret Records - fikk vi også dette året en EP som selskapet annonserte at var gitt ut i samarbeid med reinskjøtt-leverandørene. Bollocks To Christmas inneholder The 4 Skins versjon av "Merry Christmas Everybody" i en lettere påsegla tapning.

Men ikke så påsegla som vokalist Max Splodge fra Splodgenessabonds (førøvrig mest kjent for Top 7-hit'en fra sommer'n 1980, "Two Pints Of Lager And A Packet Of Crisps, Please", en låt som dukka opp igjen i en Läkerol-reklame på norske tv-skjermer tidligere i år). Her synger imidlertid Max Splodge "The 12 Days Of Christmas" i noe som aldri blei verken en hit eller reklamemusikk, og er så drita at han avslutter låta med masse fnising og tull. Morsomt én gang.

B-sida er viet The Business og låta "Step Into Christmas", kanskje skivas høydepunkt, hvis noe sånt absolutt skal kåres. Enkel og grei glampunk, men aldri noe Oi-allsang. The Gonads avslutter med en påtatt agroverrsjon av "White Christmas", iblanda smurfestemmer og bør fortrenges.

DØD I FINSKE SKOGER

Finland har ikke produsert altfor mange minneverdige band opp i gjennom tidene. Ett var imidlertid glam/NY Dolls-inspirerte Hanoi Rocks hvis karriere kuliminerte da trommis' Nicholas "Razzle" Dingley døde i en bilulykke 8. desember '84. Før det rakk de å gi ut flere bra album, og i '82 slapp de tilogmed julesingelen "Dead By Christmas", som i ettertid i seg selv kan oppfattes som et profeti.

Det beste med låta er muligens at den er original, for direkte minneverdig kan jeg ikke påstå den er. I vektklasse på sjangerskalaen ligger den på poprock-nivå à la svenske Gyllene Tider, og har definitivt ikke tålt tidens tann.

Mine dårlige franskkunnskaper får ta skylda for at jeg ikke oppdaga Siouxsie & The Banshees' julebidrag før nå nylig. Som B-side på singlen "Melt" i 1982 befant det seg nemlig en middeladrerhymne ved navn "Il Est Ne Le Divin Enfant" (Han Er Født, Det Guddommelige Barn).

Kompet er spartansk og fanfareprega, med repetative korte temaer og omkved. En overraskende og vakker liten sak fra et av de opprinnelige engelske punkbanda , som forøvrig valgte å oppløse seg i rein protest mot Sex Pistols gjenforening i '96.

PUNK GOES XMASPOP


( )

Et av de store britiske popbanda på 80-tallet, som også hadde sitt utspring i punken, ga i 1983 ut "Thanks For Christmas", for anledningen under navnet The Three Wise Men. Bak psedonymet skulte XTC seg, og i motsetning til andre alter-ego-prosjekter, er ikke dette et prosjekt som det er verdt å ofre altfor mange linjer på.

"Thanks for Christmas" høres tilsynelatende ut til å fylle XTC-standard, men låta tålte dessverre aldri mange gjennomspillinger, og verken den eller B-sida "Countdown To Christmas" kommer nok til å bli tildelt plass på samlealbum under det ene eller andre konseptet.


( )

Da holder jeg heller en knapp på neste punk-goes-pop-kis, for tidligere nevnte The Damned dukka indirekte opp igjen i adventstida mot slutten av Orwells skjebneår. Originalmedlem Captain Sensible klarte mesterstykket å få en #1-hit med "Happy Talk" sommer'n to år tidligere, opprettholdt suksessen over flere sesonger, og rista ut singelen "One Christmas Catalogue" av ermet på tampen av 1984 uten denne gangen å nå opp på listene.

I dag låter den veldig 80-talls, snilt og søtt og typisk Sensibles' soloutspill fra samme tidsperiode. Melodien i seg sjøl er faktisk rett fengende og er behagelig for øret. En fin poplåt.


( )

Samtidig, og som et motstykke, men også med visse likhetstrekk sloss parodibandet Spinal Tap om det samme markedet med "Christmas With The Devil". Hvor alvorlig vi skal ta deres bakstreberske 70-talls heavy/prog-ironi, får være opp til den enkelte, men de er unektelig vittige med "No bells in hell, no snow below/ Silent night/ So come on all you people, don't be left out in the cold, you don't need no invitation, your ticket is your soul".

Tilbake i virkeligheten finner vi UK Subs og deres hatske anti-julesang "Hey! Santa" fra '87. Med full cockney-vreng og forakt mot julehysteriet, eksploderer de etter en uskyldig intro i noe som ikke kan oppfattes som annet enn en humoristisk utskjelling av julenissen. Det er så over-the-top-hatefullt at alle andre måter å forstå låta på virker naive.


( )

Avslutningsvis tar vi med våre egne Backstreet Girls og deres "Christmas Boogie"-EP på tampen av 80-tallet. Forsida, en ordinær boogie-låt som vel ikke har så mye mer med jul å gjøre enn ordet christmas i refrenget. Som nevnt innledningsvis var bonusen på B-sida "A Merry Jingle", et reint arrangemntsmessig rip-off av The Greedies, men de kom unna med æren i behold som en konsekvens av at sistnevntes julesingel ble glemt under juletreet.

I morra tar vi for oss endel kuriøst fra Europa på 90-tallet, før vi cruiser over Atlanter'n i løpet av uka. Heng med.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Topp 10 alternativ jul fra de siste to tiår

(06.12.21) Julemusikk er like mangfoldig som antall kuler på treet. Mange av oss synes kanskje den kommer litt for tidlig. Panfløyteversjoner mens du svetter i boblejakka på storsenteret kan ta knekken på de fleste. Er du stuck med Barnas Superjul et helt år uavhengig av vær og vind? Nærmer du deg, den helt reelle, drapstrusselstatistikken som hvert år blomstrer grunnet «All I Want For Christmas» på repeat hos naboen? Gleder du deg til norske salmer i kjærka eller går du for punk-covere av gamle klassikere? Vil du se Bugge få snø på pianoet også i år eller følger du kanskje Ole´s Rytmebokskalender på Facebook? Her er noe av det beste å hente fra den alternative scena de første to tiåra av 2000-tallet.


Juleplater for oss andre - det beste fra USA!

(21.12.00) Noen mener den rocka julesangtradisjonen begynte med The Phil Spector Collection A Motown Christmas i 1963. For vår og denne artikkelseriens del V, faller den helt utafor, i det vi avslutter i USA på vår reise gjennom motkulturelle julesanger, og begynner i 1964 med surfbandet The Trashmen som ga ut "Dancin' With Santa".


Div. Artister: It’s A Cool Cool Christmas

(20.12.00) Jul betyr som kjent samleplater. Kun ”The Very best of the Absolute Very best” er godt nok for pakkehaugen under juletreet. Disse samlealbumene er som regel en heller begredelig affære, men noen hederlige unntak finnes. Frelsesarméens plate går som kjent til et godt formål, og kan således gjerne havne i glanset papir med sløyfe på. Men kan du tenke deg å tonesette jula med noe annet enn Frelsesarmésalmer finnes det heldigvis et annet alternativ på veldedighetsfronten.


Juleplater for oss andre - Europa på 90-tallet

(20.12.00) Fjerde og nest siste del av julekalenderen i PULS. Forrige episode oppsummerte vi et meget subjektivt utvalg av motkulturelle julesingler fra 80-tallet. Et like subjektivt utvalg av 90-åras høytidshymner kommer her. Tendensen virker likevel klar: 90-tallets musikere virker mer konforme og mindre kompromissløse og faenivoldske.


Juleplater for oss andre - De Sjenerte

(11.12.00) I forrige del summerte vi opp The Yobs' julebedrifter, og nå er turen til kommet til de som fulgte etter. Siden vi begynte i Europa, kan det være greit å gjøre seg ferdige her, før vi tar turen over til de virkelige godsakene på den andre sida av Atlanter'n.


Juleplater for oss andre - The Yobs

(03.12.00) Vi skriver desember og høysesong for høytid. Som vanlig oversvømmes platemarkedet av juleCDer. Men ikke alle artister velger å gi ut de streiteste versjonene av gamle julesvisker på skive. Det ekstisterer faktisk en annen tradisjon også. Både i kategorien ironiske versjoner av standardlåter og alternative nyskrevne. PULS ser litt nærmere på disse.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!