Timbuktu: T2 - KontraKultur

Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Timbuktu er langt fra noen nykommer. I ´96 slapp han “Lifestress 12””, som regnes som en betydelig undergrunnshit. Han har gitt ut album sammen med den danske produsenten og sangeren Obi under navnet Excel, og her er altså albumet hvor han viser hva han er god for alene. Dobbelt album.

Riktignok er han ikke helt alene. Han får selskap på mikrofonen av blant andre Spotrunnaz, Looptroop og Blues, mens DJ Noize og DJ Viet-Naam behandler platetallerkener like vel som forventet.

BreakMecanix produserer dessuten, og generelt er det et ganske fengende, delvis metallisk sound man får. Her er funky keyboardriff sammen med ofte harde, men samtidig ikke skremmende utilgjengelige beats. Variasjonen kunne vært en smule større, men det får være grenser på et dobbeltalbum kanskje. Uansett er det nok å velge i.

Det er først og fremst Timbuktu som mikrofonmanøvrerer som er albumets sterkeste kort. Teknisk forkortelsesriming på “MVH” er både imponerende og svingende, mens han driller med både metaforer, teknikk og storbypoesi på “Pendelparanoia”. En av den senere tids feitere låter fra svenske rapkroker. Av de engelskspråklige er “Absorb This”, hvor DJ Noize er fantastisk scratchglad, en real godbit.

Hadde det vært opp til undertegnede, skulle dette mastadontalbumet gjerne vært konsentrert ned til et enkeltalbum. Riktignok er det nok av helt greie låter her, men komprimert en del kunne det blitt et superalbum med en snor av virkelige knallåter. Her er det lett for at de blir satt litt i skyggen av de som ikke er like heite. Det er jo litt synd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

(26.08.21) ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.