Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Tittelsporet leker med Sveriges nasjonalsang "Du Gamla Du Fria" og konstaterer tvert ut at nasjonalsangen ikke stemmer overens med virkeligheten. Et oppgjør med økte sosiale, klasse- og kulturforskjeller, og med systemisk rasisme.

Heja sverige du gamla du nya, där vissa är fångar och andra är fria

Som kjent og kjært, Timbuktu kommenterer på samfunnet og på livet med fullstendig ærlighet. Det er ikke nødvendigvis med sinne, men med ekthet og råhet. En leveranse som er ufeilbar. Og det gjentas i hvert av de 11 andre sporene.

Vi får et eklektisk sound som sømløst flyter sammen. Dette er kanskje den største styrken ved Timbuktus levering gjennom hele karrieren. Sporet "Tydligt" - helt utrolig engasjerende for meg som lytter. Jeg blir konstant utfordret, akkurat slik jeg håpet på! Funk, soul, reggae, rytmiske el-trommer, saksofon, pianoruns, kontrabass og rap. Jeg får assosiasjoner til Anderson .Paak; dette er tight og elegant.

Timbuktu overrasker kanskje ikke, men han gir oss likevel spenning, stemning og særegenhet. I "Viva" henter han også inn artisten Mapei sin nydelige vokal til en sår, vond, og sart historie om tapt kjærlighet, tapte minner, og tapt tid. En sann ordkunstner, dette er poesi.

Vardagstristessens är mest som ett smäktade gatlopp

Men sterkest av alle blir "Dagdröm". Futuristic, space-a, og likevel en ode til rolig smooth-jazz og soul-ballader. Morsomt nok minner det om Doja Cat sitt siste album "Planet" Her. Herlig.

Et flott levert og sammensatt album. "Du Gamla Du Nya" tar temperaturen på starten av dette tiåret, det gjengir følelsen av frustrasjon, misnøye, uro, men også håp, kreativitet og mot.

Och jag ska vara tacksam nej
Du kan bara akta dig
För jag tänker inte akta mig


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.