Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Tittelsporet leker med Sveriges nasjonalsang "Du Gamla Du Fria" og konstaterer tvert ut at nasjonalsangen ikke stemmer overens med virkeligheten. Et oppgjør med økte sosiale, klasse- og kulturforskjeller, og med systemisk rasisme.

Heja sverige du gamla du nya, där vissa är fångar och andra är fria

Som kjent og kjært, Timbuktu kommenterer på samfunnet og på livet med fullstendig ærlighet. Det er ikke nødvendigvis med sinne, men med ekthet og råhet. En leveranse som er ufeilbar. Og det gjentas i hvert av de 11 andre sporene.

Vi får et eklektisk sound som sømløst flyter sammen. Dette er kanskje den største styrken ved Timbuktus levering gjennom hele karrieren. Sporet "Tydligt" - helt utrolig engasjerende for meg som lytter. Jeg blir konstant utfordret, akkurat slik jeg håpet på! Funk, soul, reggae, rytmiske el-trommer, saksofon, pianoruns, kontrabass og rap. Jeg får assosiasjoner til Anderson .Paak; dette er tight og elegant.

Timbuktu overrasker kanskje ikke, men han gir oss likevel spenning, stemning og særegenhet. I "Viva" henter han også inn artisten Mapei sin nydelige vokal til en sår, vond, og sart historie om tapt kjærlighet, tapte minner, og tapt tid. En sann ordkunstner, dette er poesi.

Vardagstristessens är mest som ett smäktade gatlopp

Men sterkest av alle blir "Dagdröm". Futuristic, space-a, og likevel en ode til rolig smooth-jazz og soul-ballader. Morsomt nok minner det om Doja Cat sitt siste album "Planet" Her. Herlig.

Et flott levert og sammensatt album. "Du Gamla Du Nya" tar temperaturen på starten av dette tiåret, det gjengir følelsen av frustrasjon, misnøye, uro, men også håp, kreativitet og mot.

Och jag ska vara tacksam nej
Du kan bara akta dig
För jag tänker inte akta mig


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.