Ja, vi elsker Timbuktu

Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu, DAMN! / /


Timbuktu, alias Jason Diakite må nok ha leid et helt tog for å få plass til alle i bandet, og ikke minst alle gjesteartistene som han hadde med seg til Oslo. Fordi maken til Sverige-fest har man ikke opplevd her til lands siden man tok en halvliter på Aker Brygge i fjor sommer. (Noen som tok den?)


TIMBUKTU: Jag älskar Oslo! Foto: Bjørn Avlesen

Med sin nesten uforståelige svenske dialekt så snakket han hurtig og humoristisk til et publikum som kanskje fikk med seg 20% av hva han sa, men det spiller jo ingen rolle, når man klarer å synge med på alle låtene. Her kom hit etter hit, slik som "Alla vill til himmelen men ingen vill dö" og "Det Löser Sej", og det virket som om han ikke hadde opplevd maken til bra publikum. Det er bare å si det, Norge kan hvis man vil, og på denne ”Lille Lørdagen” så var det skikkelig god stemning…


GJESTEARTIST: Nr 5 i rekkefølgen? Foto: Bjørn Avlesen

DAMN! Ja, det er faktisk navnet på hans magiske og multitalentfulle funk-band, der alle musikerne spilte minst 3 instrumenter hver. Det oset av energi på scenen, og publikum hoppet og danset med i over 2 timer. Timbuktu ble så hyper en stund at han til og med sparket ned en av monitorene, men som den gentleman han er, så ga ba han pent om unnskyldning når låten var ferdig. Alltid et smil å få av denne mannen altså.

Musikalsk så bøyer Timbuktu seg i alle hip-hop retninger, (untatt Gangsta) men det var først og fremst THE FUNK som tok fokuset denne kvelden, med en god dose reagge og latino-inspirerte rytmer. (Han har nok hørt en del på Sly & The Family Stone) Han tok med seg sine kvinnelige gjesteartister på flere pardans-rutiner, til stor jubel, og han har så absolutt studert Prince sitt protegè-band THE TIME og stjålet en del dansebevegelser fra dem.


SOUL: Den nye Chaka Khan... Foto: Bjørn Avlesen

Dette var en så ”feel-good” konsert på så mange måter, at man faktisk ikke trengte den siste halvtimen med encore. Alle bonus-låtene ble rett og slett for ”slitsomt” for folk, og det er vel det eneste negative undertegnede kan si om denne konserten. Han visste ikke når han skulle slutte. ”Less is indeed more…”


ENCORE: The never-ending one. Foto: Bjørn Avlesen

Timbuktu har uten tvil kommet for å bli, og han representer den positive hip-hop'en som Arrested Development ga oss tidlig på 90-tallet. Sammens med den amerikanske rapperen Common og The Roots så er nok dette noe av det beste verden har å tilby i denne sjangeren. Svenskene bør være stolt...


TIMBUKTU: Ut på tur... Foto: Bjørn Avlesen

Vi får nok bare krysse alle våre fingrer for at det ikke er så utrolig lenge igjen til Mr. Timbuktu fra södra Malmö kommer ut med enda en ny CD, slik at han må vende tilbake til den beryktede Tiger-Staden. Men da bør nok Brannvesenet i Oslo rive ned veggene på Rockefeller eller gjøre noe annet skikkelig drastisk, fordi denne mannen har jo nok atomreaktor-energi til å smelte ned hele byen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

(26.08.21) ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.