Intetsigende softcore
Det svenske softcore-bandet Last Days Of Aprils siste utgivelse Rainmaker er tidvis en perle. Kontrollert energi møter maleriske landskap i følelsesladde sanger, og man blir riktig så begeistret for dette bandet. Den vellykkede oppskriften følger de dessverre ikke i konsertsammenheng.
Last Days Of April/Jr. Ewing / /
Det aller største minuset var den direkte plagsomme vokalen. Svenfors har vanligvis en svært karakteristisk og god stemme, men virket ukjent med mikrofonbruk. Det resulterte i at han enten var for nærme, med det resultat at det skar alt for mye - eller han var langt unna, med det resultat at det ikke en lyd.
I tillegg virket bandet totalt uengasjert. Låtene var helt blottet for dybde, det låt fullstendig adynamisk, og L.D.O.A. var dessverre ikke annet enn et hvilket som helst kjedelig band som lirte av seg en håndfull låter uten noe å feste seg ved. Et høydepunkt likevel? En instrumental rocker nest sist i settet, med plenty av groove og mangel på irriterende vokal. Men det holder strengt tatt ikke.
Jr. Ewing
Forbandet Jr Ewing viste seg derimot fra en særdeles appetittvekkende side, og serverte et overbevisende minishow av intens, massiv og engasjerende noisecore. Ikke bare gjorde den allerede utgitte Hate Me Tender seg enda bedre live enn på plate, men de spilte også opp med nytt materiale - bedre enn noen gang. De var spillevillige, tross det slunkne publikumet - og de viste at de også er et dyktig liveband. Go!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.