Kanadiske kontraster

(Oslo/PULS): Så kom endelig den etterlengta konserten med kanadiske Do Make Say Think. Etter to flotte album var forventningene ganske så store. De infridde nesten. Men først velta den lille trekkspillpunker'n fra Vancouver - Geoff Berner - seg opp på podiet og dro noen tirader på torader'n.

---

Geoff Berner/Do Make Say Think / /

Av Anonym // 13.10.00

---

Dette var Geoff siste av tre konserter (på tre dager) i Oslo, der den første på Paffen var en sjelsettende og trollbindende intim forestilling, mens konserten på MIR blei stygt skjemma av en diger og drita brænde som satt seg på scenekanten og gjorde alt for å ta oppmerksomheten fra vår venn, før noen endelig fikk pælma'n ut.

Geoff møtte heldigvis et mer sivilisert publikum på So What!, torsdag kveld. Og han stoppa effektivt kjeften på alle småpraterne rundt på bordene i salen, da han vrengte i gang en på-tuppa og opp-i-nesa-versjon av "Surburban Family Spice".

Aldri har jeg sett Geoff så pågående agressiv som da. Det spruta av blåsebelgen, og en kunne med letthet høre for seg hele bandet som kompa ham i gjennom utblåsinga.

- Oj, oj var det ikke litt tidlig å ta den allerede som første låt, tenkte jeg. - Hvordan skal du toppe detta, gutten min? Jo, ved å slenge sarkastisk og karakteristisk med leppa, og fyre av med "We All Gotta Be A Prostitute Sometimes", før han dro sitt vanlige ekstranummer "Manly Advice", som ser ut til å bli hans neste og første radiobannlyste singel, først og fremst pga. refrenglinja "You wanna meet some girls and screw them".

Nå var mr. Berner begynt å bli varm i trøya, og freidig tok han til å ironisere over sin egen fortreffelighet som kjenner av den menneskelige natur, som igjen gjorde han til den geniale låtskriver'n deler av pressa har oppheva ham til.

Dette var et relativt høyt spill å sette i gang, og det kunne lett blitt pinlig hvis Geoff ikke hadde blitt redda av lysettinga, som fikk fram glimtet i øyet.

Han opptrettholdt publikums oppmerksomhet med en sår versjon av David Allan Coes "Would You Lay With Me In A Field Of Stone?", som ikke bare ga han enda mer applaus, men også nok troverdighet til å gjennomføre "Porn Queen Girlfriend" med publikum på slep, som gaulende av full hals etterapte refrenget. Sikkert jævli befriende for prog'erne som var kommet for å se hovedbandet i alle fall.

Da han så avslutta med den vakre Salinger-aktige balladen og tittellåta fra hans eneste skive, "Light Enough To Travel", var vi som hadde kommet for å konse på support'en mer enn fornøyd i forvisning om at Geoff hadde plassert oss på et fortau i virkeligheten - så fikk heller Toronto-gjengen Do Make Say Think blåse de andre inn i drømmenes verden - igjen.

DO MAKE SAY THINK

DO MAKE SAY THINK: Dynamisk og suggerende ( )

Do Make Say Think er labelmates med mer kjente Godspeed You Black Emperor! på Constellation. Begge er grupper som har begynt å sette Kanada på kartet når det er snakk om instrumental post-rock.

DMST gjestet So What! denne kvelden med seks musikere. To trommeslagere, bass, gitar, saxofon, trompet og keyboard.

Låtene starter ofte med rolig gitar og forsiktige toner fra keyboardet. Trommene deretter. Sakte men sikkert bygger det seg opp med diskret trompet, som i neste øyeblikk er det mest fremtredende instrumentet.

Og nettopp slik er DMST. Vekselen og kraften mellom det stille og rolige og det kraftige. Et gitargrep spilles om og om igjen, suggerende og atmosfærisk. keyboard, trommer og trompeten ligger i vannskorpen og du vet at før eller senere braker det løs. Mot høyder av nydelig støy.

Gruppa er uforutsigbare. Plutselig temposkifter gjør at du i det ene øyblikket befinner deg i det dronende landskap, mens i neste et inferno av lyd og vakker støy.

Helheten av konserten er alikevel ikke fullt ut bra. Det blir av og til litt tamt, litt rastløst på en måte. DMST fungerer best når de har blitt litt varme, og det begynner å ta av. De rolige partiene kan bli litt for lange. Men bevares, en flott og vakker konsert.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky