Martine & Mirejam: Go To The Beat
Her er singelen til de to jentene som gjorde Øyafesten på lørdag mest minneverdig, egentlig. De er blitt hypa noe jævli i det siste, og jeg frykter et kortere liv for dem enn de fortjener.
Låtene låter ganske likt som jeg hørte dem på lørdag. "Go To The Beat", er litt sånn trasha og fakebillig eurodisco, med en mellomting av tidlig Pauline Murray (Penetration) og Poly Styrene (X-Ray Spex), på hissig og insisterende vokal.
De bygger opp låtene veldig 90-talls; ikke som streit "sanger", jentene påstår at de ikke kan spelle, men er det vesentlig? De er iallefall i stand til å bruke mye ekstreme brudd i musikken sin for å skape både dynamikk og svinginger.
"Robotsong", er det tilsynelatende, mest komplett meningsløse spjåket som har ytre seg på skive. Klisjé med overlegg fra 80-tallet, som speeder opp til en Sigue Sigue Sputnik-variant for å ende i situsasjonistisk jazz-bablerap. Veldig UG/demo-preg over produksjonen. Men tydeligvis helt bevisst. Eller tilfeldig; jeg er blank. Jeg driter egentlig i det.
Det oser av "germ-free adolecents", med mye plast og pvc. Det kunstige blir like mye mål som middel. På presseskrivbildet poserer de med blottet pupp i beste Siuoxsie-stil og minner oss på at de ble kåra til beste kvinnelige artister på So What-award 27. mai.
Men det funker som faan, samtidig som det er så sykt at det selvfølgelig reflekterer den totale tilstededeværelsen i en meningsløs verden på en glitrende måte.
En blanding av soundtrack, tv-reklamemusikk, zappe innom hiphop100-listene og en vanvittig stå-opp-for-yttrykket-ditt pønka attitude, som tangerer virkeligheten!
Del på Facebook | Del på Bluesky