Gary Burton: Libertango – The Music of Astor Piazzolla

Denne musikken inneholder hele spekteret av emosjoner fra glede og kjærlighet til sorg og skuffelser. Astor Piazzolla beskreiv livet – intet mindre – og så voldsomt mye mer er det vel ikke mulig å forlange. Viva Astor Piazzolla!


Verdens ledende jazzvibrafonist, Gary Burton, har i 35 år hatt et nært forhold til tango og ikke minst Astor Piazzolla og hans unike toneverden. Til tross for at Piazzolla ikke lenger er med oss har Burton fortsatt samarbeidet med musikerne som jobba sammen med opphavsmannen til det som går under navnet nuevo tango - og hvilken fusjon er ikke dette.

22 år gammel var Burton på turné i Argentina og mer eller mindre tilfeldig blei han introdusert for Piazzolla under en konsert i Buenos Aires. Burton blei slått overende av de sterke pasjonene i de heftige melodiene og de rike harmoniene, i tillegg til virtuositeten Piazzolla og hans medmusikanter oppviste. I fire heile kveldar til ende blei Burton en fast gjest, og musikken som tok bolig i han den gangen, har aldri forlatt han.

De påfølgende 20 åra var Burton en stor tilhenger av det nyskapende musikalske språket Piazzolla sto for og som blant tradisjonalistene hjemme i Argentina blei sett på som helligbrøde. Piazzolla tok nemlig den tradisjonelle tangoen videre og benytta seg av elementer fra både klassisk musikk og jazz i sin nye tango – nuevo tango.

Etter at Burton hadde avslutta en duokonsert med Chick Corea i Paris i 1984 kom Piazzolla bak scena og lurte på om Burton kjente han igjen! De begynte å snakke om gamle dager og Burton blei relativt begeistra, for å si det mildt, da Piazzolla meldte at han hadde lyst til å skrive musikk for vibrafon… om Burton kunne tenke seg å spille det?

Kort tid seinere skulle de tilfeldigvis til Argentina samtidig og de avtalte at de da skulle snakke gjennom vibrafonens merkverdigheter i forhold til for eksempel pianoet, slik at ikke Piazzolla gikk i ymse fallgruber rent kompositorisk. Burton blei aldri så lite overraska da det viste seg at Piazzolla hadde skrevet ferdig all musikken!

Burton vart skremt, men siden de allerede hadde lagt opp til en lengre turné og skrevet platekontrakt, så var det ingen vei tilbake. I begynnelsen sleit også vibrafonvirtuosen kraftig, spesielt fordi Piazzolla hadde forskjellige idéer om hvordan det improvisatoriske skulle tas hånd om i forhold til en straight jazzsetting. Piazzolla ønska at soliene skulle være korte og konsise – av og til bare noen få sekunder, noe liknende ornamentikken i barokk-musikk.

Burton måtte lære seg samspillet mellom skrevet musikk og korte strekk med improvisasjon helt fra grunnen av - og i løpet av meget kort tid. Europa-turnéen skulle likevel vise seg å bli en eneste stor triumfferd.

Det blei etter hvert flere turnéer verden rundt, men aldri til Argentina. Piazzolla mente han ville bli lynsja hvis han inntok Buenos Aires med en jazzmusikant – man bryr seg om sin fotball og sin tango der nede! Men etter at liveplata fra den første turnéen kom ut og publikum rundt om i verden elska det de fikk høre, ombestemte Piazzolla seg. Før drømmen blei en realitet blei han alvorlig sjuk og gikk bort i 1992, før hjemmepublikummet fikk oppleve denne spesielle musikalske fusjonen.

Nå for andre gang - første gang var i 1997 med ”Astor Piazzolla Reunion – A Tango Excursion” - har Piazzollas våpendragere gjennom flere tiår, som bassisten Héctor Console, pianisten Nicolas Ledesma, gitaristen Horacio Malvicino, fiolinisten Fernando Suarez-Paz og pianisten Pablo Ziegler igjen satt Burton stevne med Piazzollas musikk. Buenos Aires danner den geografiske ramme. Bandoneon – som var Piazzollas instrument – blir traktert på et usedvanlig propert vis av Marcelo Nisinman, Piazzollas læregutt gjennom mange år.

For dette nye prosjektet har herrene valgt musikk Piazzolla skreiv spesielt for sine musikanter. I tillegg får vi noen av sjefens aller mest kjente låter, som ”Libertango”, ”Invierno Porteño” og ”Adios Nonino”. Alle får slippe til i større eller mindre grad, og Burton glir som alltid elegant inn i dette utrolig heftige og følelsesladde musikalske uttrykket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gary Burton: For Hamp, Red, Bags, And Cal

(03.04.01) Gary Burton blir av de fleste anerkjent som den største nålevende vibrafonisten. Det kommer neppe som noen stor overraskelse for de innvidde at han til tross for sitt moderne uttrykk er solid oppdatert på jazztradisjonen.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.