Rett hjem med Neil Young & Crazy Horse!

Dette er Neil Young & Crazy Horse på alvor. Rett inn i stua di, hilsen et band som spiller i en låve.

Av Arild Rønsen // 10.12.21

Noen klager på at Neil Young ikke konsekvent overlater sologitaren til sologitarist par excellence, Nils Lofgren. Jeg veit ikke nøyaktig hvem som spiller hva og når og på hvilket spor denne gang, men jeg er uansett uenig i innvendingene. Jeg skjønner at det er tullete når Bruce Springsteen skal gå i veien for Lofgren eller Little Steven i E Street Band. Men Crazy Horse i låven er så down to earth at det er helt i orden, og mer enn det, at bandlederen drister seg ut på solomarkedet.

De åpner i akustisk format, og da er det kanskje ikke helt tilfeldig at «Song Of The Seasons» nærmest synes som en cover av Bob Dylans «Don’t Think Twice (It’s All Right)»? Men sangen er faktisk helt ny, og det låter nydelig – med munnspill … Dette er fløte for Neil Young-fansen – og for Dylan-fansen, for den saks skyld.

Men så braker det løs! Det står i coveret at «Heading West» er produsert av Neil Young & Niko Bolas, men dét er en sannhet med modifikasjoner. For dette er ikke «produsert». Det er to gitarer, bass og trommer og en vokalist – akkurat sånn som det høres ut når fire kamerater plugger inn, gjerne i en låve.

Har Neil Young fått med seg at vi her på berget opererer med kategorien «americana»? Nå sier i hvert fall canadieren: «I am American», en låt som etterfølges av «Shape Of You». Det kunne like gjerne vært The Band & Bob Dylan.

Var protestsangen død? Nei! «Human Race» er en kniv i hjertet på makta/kapitalismen/det militærindustrielle kompleks/Nato – velg på øverste hylle - på linje med Jimi Hendrix’ radbrekking av «Star Spangled Banner». Før han faller ned i den enkle pianoballaden «Tumblin’ Thru The Years».

Jeg aner ikke hvor mange album han har gitt ut, og han veit det neppe sjøl, litt over 40, antar jeg. «Barn» er noe av det aller beste han har gjort på … veldig lang tid.

Som sagt - dette er alvor: