Shhh – Peaceful – Nils Petter Molvær
Hender det at du strever med å finne roen? Nils Petter Molvær og hans spesialkomponerte nonette kommer deg til unnsetning.
De fleste av våre lesere kjenner Nils Petter Molvær først og fremst via albumet «Khmer». Det kom ut i 1997, ble lansert world wide i 1998, og kom til å bli et eventyr av en annen verden med over en kvart million solgte eksemplar. Med «Khmer» brøyta Molvær helt nytt land, med en mix av elektronisk musikk og jazz som har gitt plata legendestatus.
Mange snakker om et før og etter – pre-«Khmer» og post-«Khmer». Så viktig er dette albumet. Musikken var opprinnelig skrevet som bestillingsverk til Vossajazz i 1996, da under tittelen «Labyrinter». 30 år seinere framfører opphavsmannen verket gang på gang, live – men det låter aldri likt fra den ene kvelden til den andre.
Musikken er i bunn og grunn sart, sårbar, ytterst melodisk. Men fra tid til annen dundrer og går beatet i tung disco så gulvet i konsertsalen dirrer. En sterkt utvida versjon i form av et live-opptak fra Bergen kom på plate i fjor, og er i mine ører enda bedre enn originalen. Etter at jeg påny har skaffa meg platespiller, står denne utgivelsen øverst på ønskelista mi over vinyl jeg bare må ha.
Nils Petter Molvær kan nok leve på «Khmer» så lenge han kan spille trompet, men gjennom disse 30 åra har han dratt sin karriere dit han til enhver tid har ønska, strukket musikken i mange retninger. Alltid på jakt etter noe nytt, ofte i samarbeid med musikere de fleste av oss aldri har hørt om.
Nå er han ute med et album som er alt annet enn «Khmer», selv om tonen er den samme. Jeg har med åra fått et forhold til Nils Petter Molvær som minner om mitt samkvem med Peter Gabriel. Hear that voice again. Én skjør ansats … Yes, dette må være Nils Petter Molvær.
«Be Quiet» inneholder ni låter, spilt inn i ni forskjellige byer, med ni forskjellige samarbeidspartnere – som regel med lyd- og klangmesteren Jan Bang som tredje hjul på sykkelen. Alt går som tittelen tilsier sakte og ekstremt rolig for seg. Her fins knapt noe som ligner et beat, og du skal leite lenge og vel for å finne noe som kan kalles et tema i tradisjonell forstand.
Vi starter i «Bangkok», et møte mellom Molvær og Chang Jing. Hun spiller et strengeinstrument som kalles guzheng, og det låter … Kina, Østen. Vakkert er det, liksom den helt annerledes lyden av de elektroniske lydkollasjene Martux_m serverer i «Rome».
Led Zeppelin-bassisten John Paul Jones trakterer et akustisk piano i «London – Finsbury Park», mens Marilyn Mazur sjonglerer sitt arsenal av perkusjons-duppeditter i «Copenhagen». Ikke off-beat, men uten beat.
Omtalte jeg en antydning til et tema? Gå til samarbeidet med programmereren Alva Noto i «Berlin-orbit 4»; jeg hadde gleden av å høre dem i Kristiansand for to år siden.
Den anmeldelsen er kanskje den beste måten å beskrive hele «Be Quiet» på. Pur nytelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky