Gratulerer med de første 40, Rockefeller!
Det ble en hyggekveld av de sjeldne da Rockefeller skulle feire sitt 40 års jubileum. Tilbakeskuende og fremoverlent, som seg hør og bør - for dette er en 40-åring i sin aller beste alder!
Div. artister / Rockefeller / 14.03.26
Jeg er rimelig sikker på at Raga Rockers var min første norske konsertopplevelse på Rockefeller. Extreme var min første utenlandske, og Munch er fortsatt en av de største musikkopplevelsene noensinne. I snart fire tiår har jeg hatt konsertopplevelser av alle type genre der, og førtiårsfesten lover at slik skal det fortsette.
Konferansier Lars Tefre Baade geleidet oss gjennom en kveld med «something old, something new, something borrowed and something blue». Hvilken kremkveld! Tre låter hver fra et særs spennende utvalg norske artister.
Mannskoret åpnet feiringen. Selvfølgelig må Norges beste vokalister synge bursdagssangen for Rockefeller!
Valkyrien Allstars leverte popmusikk i fjor, i år har de beveget seg inn i folkemusikkjazzen. Dyktige musikere vil kunne beherske alle genre, sies det, og det blir spennende å se hvilken retning de tar fremover!
Magnus Grønneberg og CC Cowboys har levert feiende bra musikk nesten like lenge som Rockefeller. Jeg håper han fortsetter med det. Alltid trivelig gjenhør!
The Impossible Green er et nytt bekjentskap for meg, og jeg liker nye bekjentskaper! Trønderrockerne kommer med ny skive snart og det skal bli spennende å følge dem videre.
Ravi dukket plutselig opp, midt blant publikum. I mer enn tre tiår har han laget vakker musikk og denne kvelden var intet unntak.
Iris Caltwait leverte et svært eksperimentelt sett, og er en artist jeg nok skal lytte mer til.
Ingen artist har vært i nærheten av å tilbringe flere timer på scena på Rockefeller enn Lars Lillo-Stenberg, enten med Young Neils, deLillos eller som soloartist. Han var muligens ikke første artisten som spilte på Rockefeller, men det er ikke langt unna. En av de «fire store» og fortsatt en fryd å se og høre!
Klikk9 er kanskje det ferskeste og yngste bandet som spilte denne kvelden, og leverte flust med energisk rap. Hvor mange de er, er jeg litt usikker på, for de spratt frem og tilbake og ga oss et proft og spennende show.
Alle artistene storkoste seg på festen, og Joddski leverte et like hardtslående og energisk sett som sist jeg så Jørg-1 på scena – som må ha vært i forrige århundre. Moro å minnes fete konserter med Tungtvann.
Min absolutte favoritt i kveld var selvfølgelig Valentinerne. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg faktisk danset i piten, som er litt vrient å kombinere med fotografering. Debutskiva «Alt kan repareres» feirer førti år 6. juni, og da blir det storslagen feiring på Rockefeller. Det gledes!!!
Jeg blir alltid glad når Sondre Lerche drar med seg fetteren sin på scenen. Vaular + Lerche er muligens bare to karer med én gitar, men de fyller scenen med livsgleden og de herlige låtene. Stemmen til Sondre blir bare bedre og bedre, og ingen kunne merke at han tidligere på dagen hadde to forestillinger med Moulin Rouge.
Slomosa ga alt denne kvelden. Som de alltid gjør. Eller. normalt innebærer det ikke kneskade - gpd bedring ønskes gitarist Tor Erik Bye! Tundrarockbandet fra Bergen har tatt verden med storm, og skal snart turnere i USA. Et meget gledelig gjensyn og en herlig avslutning av denne varierte kvelden!
**
En riktig hyggekveld, som Siri skriver, bare litt ekstra påfyll fra redaktøren – som nærmest bodde på Rockefeller de første 10 åra. Det var flere mindre steder å oppsøke for å høre live musikk i Oslo i tiåret som svirra rundt 1980/1990-tallet. Men det tilhørte sjeldenhetene at jeg på kveldstid ikke befant meg på enten Sardine’s eller Rockefeller.
Jeg kunne frekventere disse stedene, nærmest uten å se på kveldens plakat. Hvorfor? Enkelt og greit fordi jeg kunne stole på bookinga. Fra dag én var det noe solid over Rockefeller – og soliditeten skulle vise seg i alle ledd. Det er ikke nok å ha grep om bookinga for å holde et stort konsertsted i live i 40 år!
Jeg går på en ingeniør under 40-års feiringa, og han bekrefter.
- Jeg har hatt ansvaret nærmest for hver skrue i dette lokalet. Og her er det trygt å være, jeg garanterer. Kommunens kontrollører har kunnet holde merknadsboka si i lomma under enhver utbedring vi har foretatt. Du skulle forresten kjent hvordan det lukta her da vi fjerna teppene etter innføringa av røykeloven!
Ordning och reda – ja, min santen. Det er Rockefeller, det. Det har vært oppskriften i 40 år, og vil forhåpentligvis være oppskriften de neste 40. Stick to the plan. Det er dette som har gjort Rockefeller til en kulturinstitusjon, og ikke minst et prio nummer 1 for absolutt alle norske musikere som har et naturlig nedslagsfelt på denne scenen. Du kan virkelig ikke skrive bok om de artistene som vil takke nei til en jobb på Rockefeller!
Jeg fikk sagt et kort gratulerer med dagen til Hans A. Lier, som vel var nær ved å miste høyrehånda denne kvelden. Han har vært direktør i alle disse 40 åra, og er fortsatt still going. Likeledes fikk jeg veksla noen ord Fritz Løveng, pensjonert nå, mannen som ifølge Lier «kunne alt om restaurantbransjen». En uvurderlig egenskap for å holde Rockefeller-skipet på rett kjøl, naturligvis. Jeg leita og leita, og veit at han var til stede, men fant aldri pensjonisten Roar Gulbrandsen – sistemann i trioen som skal ha hovedæren for at Rockefeller ble Rockefeller. Dette trekløveret har virkelig noe å være stolt over!
Jeg koste meg med det løsslupne familiepartyet til Lars Vaular og Sondre Lerche. Og at Lerche er en fremragende gitarist (som ikke veit hva åpne strenger er), det visste vi jo. Men det var herlig å se hvor distinkt Magnus Grønneberg og Lars Lillo-Stenberg kan behandle sine akustiske 6-strengere i solo-format; sånt forsvinner ofte med et helt band på scenen.
Lars Lillo sneik seg forresten litt forbi det oppsatte program. Helt korrekt gjort – det var liksom helt unaturlig å ikke spille «Min beibi dro av sted» denne kvelden.
Hvem innehar den suverene rekorden over å ha stått flest ganger på Rockefeller-scenen? Lars Lillo-Stenberg. 88 ganger med deLillos, 61 med Young Neils + et ukjent antall opptredener som solo-artist. Rekorden står likevel for fall, og det i nær framtid. 13. og 14. november er det klart for nok et 40-års jubileum – for Lars Lillo og deLillos suser stadig avgårde for fulle hus på Rockefeller!
Del på Facebook | Del på Bluesky