For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


De starta som en hardingfeletrio. Da sto almanakken på 2007, og mangt og mye ha skjedd siden den gang. Hardingfelene er der, så absolutt, men Valkyrien Allstars anno 2025 låter ikke veldig mye «tradisjonell folkemusikk».

I begynnelsen tok de ofte utgangspunkt i slåtter og stev, gjerne med opphav i Setesdal, Numedal eller Valdres. Denne musikalske arven ligger nok fortsatt i bunn, men i dag står sangene på egne bein. Dette er folkemusikk i Valkyrien Allstars-tapning. Popmusikk – i hvert fall veldig populær.

Bandet er i dag en kvartett – Tuva Livsdatter Syvertsen, Erik Sollid, Magnus Larsen og Martin Langlie. De skriver låtene sammen, og bidrar også til å utvide det instrumentale. I tillegg til feler, bass og trommer inkluderer de nå banjo, akustisk og elektrisk gitar, fiolin og synth.

Dette er bandets sjuende album, og kommer på et tidspunkt da de er etablert så det holder. Valkyrien Allstars i Den norske Opera! Neste år drar de i gang en landsomfattende turné, og jeg skulle gjerne stått i billettluka og hengt opp «utsolgt»-skiltet.

Noe av det spesielle med Valkyrien Allstars er de mange og mystiske taktartene. Den tidlige progrocken (Gentle Giant, Frank Zappa, Genesis, Soft Machine …) hadde mye av det. Valkyrien Allstars bader i taktskifter. Men de får det til å låte helt «naturlig», omtrent som de skulle spille 4/4! Genialt!

Så skriver de så fiffige tekster. Har du tenkt over om det er mulig å drikke seg tørst? Eller om det går an å tenke seg dum? Jeg vil svare ja på det første, men stiller meg mer tvilende til det siste.

Hvis du forgjeves leiter etter dette albumet på strømmetjenesten din, tyder det meste på at du bruker Spotify. Der har Valkyrien Allstars sagt takk og farvel. Direktør Daniel Ek er så dypt investert i våpenproduksjon og annet grums at Valkyrien rett og slett ikke syns det sømmer seg å befinne seg på svenskens plattform.

Jeg nyter musikken på Tidal, og det er altså mulig å bytte. «Noen som venter på noen» er faktisk så bra at albumet i seg sjøl er god grunn til å se seg om etter alternativ til Spotify.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Valkyrien Allstars, Rockefeller 09.02.2013

(18.02.13) Det begynner freskt med selveste Fanitullen, og et fullstappet Rockefeller er med på felenotene fra første stund. Stemningen i salen er preget av en hygge og entusiasme man slett ikke alltid sanser på Rockefeller. De tre spillemennene varierer energien og stemningen gjennom et nærmere to timer langt sett, og manøvrerer seg på dynamisk vis gjennom eksplosivt og vevert, mellom gammelt materiale og nyere. Ofte tales det direkte til rockefoten, andre ganger føler man på en transelignende magi, som under tittelsporet til siste plate, "Ingen Hverdag", eller den nydelige "Jeg Tenker På Deg".


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.


Upåklagelig pop fra Madison Beer

(27.01.26) Det er pent, detaljrikt og godt balansert. Madison Beer står fram som en sterkt popartist.


Häxer speller herlig heksepønk!

(26.01.26) Stemningen er god og jeg må bare kjenne på veggen for å sjekke at den ikke har begynt å svette: et helt dagligdags fenomen på pønkekonserter eller partybuler på nittitallet.