Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Siden Sigrid Terese Moldestad (f. 1972) ikke akkurat har vært fast gjest i våre spalter, byr vi på en kort presentasjon.

Hun vokste opp i Breim i Gloppen kommune, Vestland (tidligere Sogn og Fjordane). Kjent som folkemusiker – felespiller og vokalist. Prisgrossist, innehaver av blant annet Spellemannprisen og Vossajazzprisen. Med dette albumet bør hun kunne føye minst én ny pris til sin samling; tekstmaterialet til «Vegane vi vandrar» er en sammenhengende søknad til utnevnelsen «Årets tekstforfatter».

Hun debuterte med «Gamaltnymalt» (med Einar Mjølsnes og Håkon Høgemo) i 2005. Årets album er hennes ellevte. I mange år har Yngve Leidulf Sætre (f. 1962) vært hennes faste samarbeidspartner som produsent, og han er mer hjemmevant i våre spalter. Han var vokalist i bergensbandet Barbie Bones i perioden 1987-1993; Spellemannprisen 1992 for «Death in the Rockinghorse Factory». Før det spilte han synth i Secret Mission, en jobb han seinere hadde i Popium og Tweeterfriendly Music.

Men først og fremst er han kjent som lydmagiker. På produsent-CVen står Anne Grete Preus, deLillos, DumDum Boys, Ephemera, Trang Fødsel, John Olav Nilsen & Gjengen, Pogo Pops, Weld, Jan Eggum, Poor Rich Ones, Kings of Convenience, Sondre Lerche, De Musikalske Dvergene, Tre Små Kinesere, Nathalie Nordnes, Lynni Treekrem, Razika, Morten Abel, Magnet, Vidar Vang, Cocktail Slippers, Pompel and the Pilts, Janove Ottesen, Datarock, Lars Vaular, Good Time Charlie, Stein Torleif Bjella, Sissy Wish, Ravi, Ole Paus, Side Brok, Valkyrien Allstars, Real Ones, Kaizers Orchestra, Fjorden Baby!

Lyden han hadde å jobbe med i anledning «Vegane vi vandrar», er frambrakt av Anders Bitustøyl (bass), Kåre Opheim (trommer), Jørgen Sandvik og Roald Kaldestad (gitar), Sigbjørn Apeland (pumpeorgel), Anette Torsheim (trekkspill), Einar Sogstad (piano) og Jørgen Sandvik (charango, gitar). Sjøl spiller Sigrid Moldestad hardingfele, fele og ukulele, men først og fremst er hun sjef i eget band. Hun står ansvarlig for alle tekster og melodier – en låtskriver av rang.

Det sier seg nesten sjøl at materialet er i slekt med Valkyrien Allstars, men Sigrid Moldestad er likevel mer av a one woman act – med et fantastisk band i ryggen!

De låter like fint, enten de spiller feledrevet folkemusikk («Suffri frå Svartesvadet», «Budeiene på Bøafjellet») eller de beveger seg over i et landskap av viser og oppfinnsom populærmusikk. Når de spiller «Livet», låter de – ja, nettopp – som en mix av Tramteatret og Jan Eggum/Wenche Myhre (m/en touch av James Bond).

Det er en fryd å følge Moldestads lyrikk. Hun åpner i vårsol, men er alle årstider – og sånn som hun i «Prærievind» tar oss vestaveg i åpen båt! Så må du lære deg å huske drømmen din - der kan du finne draumemannen, nemlig. Disse tekstene er full av gode historier, og av historie – «Bygdas trøyst».

Det går år og dag mellom hver gang jeg blir så abrupt overmanna av kjærleik til musikken som jeg blir i møte med «Vegane vi vandrar».


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lytefri Sigrid Moldestad

(08.03.21) Jeg kan ikke helt peke på én spesiell årsak, men jeg fylles av vemod. Sigrid Moldestad har lagd ei nydelig plate.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.