Vreid: Kraft

Det er ikke å komme utenom at Vreid må tåle å bli sammenlignet med Windir, når man tar i betraktning at bandet består av hele tre medlemmer fra det oppløste bandet. Men de som hadde regnet med at de ville bli ett rent plagiatband som pløyer i sine vante spor, må tro om igjen


Vreid har fire bandmedlemmer, der Hvàll, Sture og Steingrim er kjente navn fra Windir. Sture er vokalist, som han også var under minnekonserten for Valfar tidligere i høst, og han gjør en utmerket jobb både når det gjelder ren- og ekstremvokal. Gitarspillingen på albumet er det Sture selv og Ese som tar seg av i fellesskap.

Låtene er forbausende varierte og svipper innom en mengde sjangere, som blant annet thrash, folk og black metal, før den siste låta toner ut. Enkelte partier minner kraftig om den melodiøse og fengende metallen som var selve basisen i Windir, mens mange av låtene hovedsakelig er basert på groovy og thrasha black metal.

Åpningslåta ”Wrath of Mine” har litt av alt. Enkelte partier kjører på med full guffe, mens andre roer ned racet med laidback gitarspill og skiftende tempotakter. Vokalen ligger bakoverlent i lydbildet, og black metallen er satt i fokus. ”Raped by Light” rocker og viderefører stafettpinnen fra det punktet der åpningssporet slapp. ”Helvete” roer ned med langsomme elektroniske og ambiente lyder. Den tar seg opp på slutten, men er i det store og hele ett ganske kjedelig spor som forstyrrer albumflyten.

”Unholy Water” (kan den omhandle fyll mon tro?) flørter med thrash-elementer, og kommer greit ut av det selv om låta forblir noe anonym. Den neste låta er hovedsakelig støttet opp av melodier, og på ”Evig Pine” gjør blandingen thrash/black seg gjeldende igjen med hovedvekt på sistnevnte. ”Empty” er en akustisk sak med utelukkende renvokal som skiller seg ut fra det øvrige materialet, uten at den føles spesielt malplassert. Sist men ikke minst kommer "Songen Åt Fangen" som inneholder en melodi som mange vil kjenne igjen. Det irriterte meg at jeg ikke klarte å plassere den, men etter hvert demret det endelig. Melodilinjen er nemlig tatt fra "Kringsatt av Fiender", for de som drar kjensel på den tittelen.


"Kraft" er i og for seg en god skive, men den halter litt. Følelsen av fyllstoff kommer snikende i albumets midtparti, og det kjennes ikke ut som om Vreid helt har funnet seg selv enda. Dette kommer neppe til å være siste gang vi hører noe fra Vreid, tatt i betraktning deres avtale med Tuba som lyder på tre fullengder-utgivelser. Jeg håper bandet klarer å finne sin egen form og at de lykkes med en skarpere tilspissing til neste skive.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svartmetall? Sognametall!

(26.02.26) Jeg synes det er utrolig kult med artister som fortsatt lager ordentlige musikkvideoer. Denne videoen er en slags novellefilm.


Vreid: Pitch Black Brigade

(25.03.06) Det har gått to år siden Vreids album "Kraft" kom ut. Debuten ble møtt med jevnt over god kritikk, og nå er oppfølgeren her. Stilmessig fortsetter bandet i samme gate. Det handler fremdeles om black/thrash.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.