Helvete Inc lever opp til navnet

Seigt, dystert, tungt, spenstig - akkurat så interessant som jeg hadde håpet på.


Hvordan Helvete Inc fant meg er jeg litt usikker på, men noen fra junaiten var det nok som anbefalte dem. Atter et semianonymt band som slapp debutskiva i 2018, og siden har det kommet en håndfull LPer, EPer og singler. Utgivelsene har vært interessante nok til at jeg har hørt på alt som har kommet, men noe har manglet. Mye potensiale, men litt uferdige låter (i mine ører).

Så slipper de «Abyssus Abyssum Invocat» som er et av mine favorittuttrykk. Én oversettelse er «Ett helvete tilkaller et nytt», litt sånn klassisk Nietzsche. Mine forventninger til denne skiva er litt som tidligere. Håper på noe bra, men forventer ingenting.

Allerede ti sekunder inn i første låta er jeg hekta. Sånn er det bare av og til. Trent Reznor var brutal på tidlig nittitall og «Reptile» (fra «The Downward Spiral», 1994) har nok den råeste introen, men starten på «Degradation» er råere, mer suggerende, mer intens, mye drøyere.

Helvete Inc har vokst inn i New Rocks-bootsa sine. Aldri har vel industrial vært mer eksperimentell og spennende enn på nittitallet, og denne skiva har tatt det tiårets beste impulser og elevert dem til noe enda bedre. Her er mye spennende lyder, melodilinjer og tekster. Instrumenteringen er suveren.

Skiva er akkurat så seig, dyster, tung, spenstig og interessant som jeg har ventet på. At det finnes ei låt som heter «Violator», er kanskje en hilsen til Depeche Mode-skiva av samme navn (1990) - for der finnes elementer som minner om Depeche på sitt mest industrielle. Introen til «Saudade 2025» minner litt om «Black Winter Day» (Amorphis, 1993) som jeg også falt for første gang jeg hørte den.

Foruten Dan Milligan på trommer (muligens bare på «Narthex Obsidia») har STR Helvete stått for «vokal, tekst og musikk», og thirteenravens har samplet på «The Hands Resist Him». Jeg aner med andre ord lite om hvem som er i bandet, og det spiller ingen rolle.

De(n) som synger får det til å låte komplekst og godt. Dette er rett og slett ei skive jeg skulle ønske var mye lenger. Litt over fem og et halvt år har gått siden forrige skive, og de har brukt tiden vel. Jeg håper ikke det går like lang tid til neste utgivelse, for nå har de i aller høyeste grad funnet frem til noe som er sprekt og tøft - og har havnet på favorittlista mi.

Låtliste: Degradation // The Hands Resist Him // Revival For The Endtimes // Saudade 2025 // Violator // Narthex Obsidia // Saudade 2025 (Reprise) // Violator (Violet Wanda Remix)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Helvete Inc lever opp til navnet

(04.02.26) Seigt, dystert, tungt, spenstig - akkurat så interessant som jeg hadde håpet på.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.