Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Finland er et oppkomme av fantastiske band. «Circus of Doom (Live in Helsinki 2023)» (2025) dukket opp på radaren min i våres. Jeg ble voldsomt fascinert av konseptet deres. Navnet, coveret, design, låttitler, alt skrek elendig harryparodiband.

Dog tenkte jeg det før jeg så at de var finske - da skjønte jeg at dette må sjekkes ut. Dagen var kald og grå, og jeg trengte noe morsomt så lastet ned skiva før jeg dro ut på måsan for å plukke tranebær.

Gjett hvem som ble overrasket over hvor bra skiva var! Jeg kunne føle energien, utstrålingen, og Battle Beast havnet raskt på listen over «band jeg bare må se». Ikke bare hørtes de ut som et knallbra liveband, men låtmaterialet imponerte. Og live-videoene viste et band som var akkurat så energisk og festlige live som jeg trodde.

Gleden var derfor stor da det ble kjent at de spiller i Oslo denne helgen. Enda bedre var det at de nettopp har sluppet sin sjuende studioskive. Ei skive som faktisk er imponerende bra. Kortversjonen av bandets historie er at de begynte å spille sammen i 2008, vant to musikk-konkurranser i 2010, ga ut debutskiva (kun i Finland) i 2011 og signerte med Nuclear Blast samme år.

Dagens besetning er Juuso Soinio (gitar), Pyry Vikki (trommer), Eero Sipilä (bass), Janne Björkroth (keytar), Noora Louhimo (vokal, fra 2012) og Joona Björkroth (gitar, fra 2015). Da den opprinnelige vokalisten sluttet, fant de Noora «ved en tilfeldighet på youtube», og keytar er faktisk et instrument – ikke bare finsk uttale av gitar.

Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene. La meg komme kritikerne i forkjøpet: Nyskapende? Absolutt ikke. Men gjør det egentlig noe som helst, når bandet lager så fete låter? Og stemmen til Noora løfter det til et høyt nivå.

Dette er party heavy, som man kommer i god stemning av. Dette er show. Jeg er temmelig sikker på at gulvet kommer til å riste like mye på søndag som da jeg så Gogol Bordello. Party heavy er på grensa til sirkusmetall, bare litt mindre sirkus og litt mer metal.

Ikke vet jeg om «The Long Road» ble skrevet for Stephen King-filmen som heter nesten det samme, men det er en litt sart instrumental som hadde passet perfekt. I det hele tatt synes jeg det er mye velskrevne låter her. Velskrevet og velspilt.

Battle Beast er virkelig et av dette årets gledelige nye bekjentskap. Jeg tipper jeg kommer til å høre mye på dem, særlig om jeg er ute i vinterkald skau med øks og sag og trenger litt ekstra energi for vinter er noe drit og snø i nakken er hat.

Og jeg gleder meg som en unge til å se dem live på søndag. Noen band bare vet du at leverer på scenen!

Låtliste: The Burning Within // Here We Are // Steelbound // Twilight Cabaret // Last Goodbye // The Long Road // Blood Of Heroes // Angel Of Midnight // Riders Of The Storm // Watch The Sky Fall


Del på Facebook | Del på Bluesky

Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.