A7X - noe av det aller råeste!

Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?

---

AVENGED SEVENFOLD / Tons of Rock/Ekebergsletta / 28.06.25

Av Siri Bjoner // 08.07.25

---

Ryktene har gått i hele juni om at Avenged Sevenfold kanskje spiller sin råeste og beste turné hittil. Dermed var det bare å ta et dypdykk i skiver som har samlet støv i litt for mange år og oppdatere seg på det som har kommet den siste tiden, for festivalens siste konsert blir garantert en heidundrandes fest!

Avenged Sevenfold (A7X) er et spektakulært band som krysser alle genre. Odd Inge beskrev konserten deres i 2010 som «melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner», og om man tar nevnte dypdykk blir man minnet om at de i tillegg til å være inspirert av metall fra sytti-, åtti- og nittitallet også slenger med både køntri (en kombo av Bon Jovi eller Bryan Adams), easy listening, musikals med en dæsj strykere, blåsere og det aller meste annet.

Gitaren til Syn er så sjukt bra. Den bare løper gjennom alle låtene, og er den mest fantastiske røde tråden.

I hovedsak kan de kanskje kalles et konseptuelt progmetalcoreband? At de bruker veggene rundt scenen som lerret for visuell kunst fremfor å bruke pyro gir et imponerende og veldig annerledes sceneshow.

A7X er i det hele tatt et annerledes band når det gjelder det meste. Siste skiva, «Life Is But a Dream...» (2023) kom seks år etter forrige. Enda mer eklektisk enn tidligere, der tittellåta (siste på skiva) er noe man hadde forventet i en upscale pianobar. Jeg er neppe den eneste som undres over om strømmetjenesten har fått massiv hikke og hoppet til noe jeg ikke aner hva er. Piano (flygel?) har vært fast inventar siden første skiva, men ei hel låt?

Konserten begynner med at vokalist M. Shadows kommer ut med finlandshette med «WE LOVE YOU» brodert i store bokstaver, og de drar i gang med «Game Over» fra «Life...» der tekstene bærer preg av en solid dose eksistensialisme, inspirert av Albert Camus. «Mattel» er en fantastisk protest mot forbrukersamfunnet, og den var enda bedre live enn på skive.

A7X er et utrolig dyktig band på skive - men live er det noe av det råeste jeg har opplevd hittil i år. Zacky Vengeance og Synyster Gates (gitar), Johnny Christ (bass) og Brooks Wackerman (trommer) er så dønn solide og dyktige at det er en fryd. De leker seg gjennom konserten, og gir oss et utvalg låter der de virkelig får vist seg frem som det allsidige bandet de er.

Noen konserter vil man at aldri skal ta slutt. Dette er en slik. Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?

Jeg går til shuttlebussen uten annen lyd enn skravlinga til tusenvis av medpublikummere. Jeg vil ikke høre på musikk nå, jeg vil bare sutte på denne karamellen så lenge som mulig. På gjensyn, Avenged Sevenfold, jeg håper vi snart ses og høres igjen!

Låtliste: Nightcall // Game Over // Mattel // Afterlife // Hail to the King (Dedicated to the Norwegian crowd) // Buried Alive // Nightmare // So Far Away // Nobody // Not Ready to Die // Bat Country // Unholy Confessions // Cosmic // A Little Piece of Heaven

---

Del på Facebook | Del på Bluesky