A7X: Smaken av noe stort

(Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Avenged Sevenfold / /


Fra de dro i gang med "Nightmare" til de avsluttet med "Unholy Confessions" 75 minutter senere hadde M. Shadows, Synyster Gates, Zacky Vengeance og Johnny Christ full kontroll i Spektrum foran et publikum som også hadde full kontroll på materialet fra årets Nightmare.

A7X' musikk er hentet fra hele metalhistorien. De doble gitarløpene tar oss raskt til både Iron Maiden og Metallica. I tillegg har de refrengene som fenger de store ungdomsmassene som flere andre amerikanske band.


A7X: Gitarløpene er hentet fra Iron Maiden og Metallica sin storhetstid. FOTO: ODD INGE RAND.

I fjor døde imidlertid trommeslager James "The Rev" Sullivan, men Avenged Sevenfold har ikke en hvemsomhelst vikar bak trommesettet. I løpet av året har Mike Portnoy sluttet i Dream Theater, og fått mengder av presseoppmerksomhet på grunn av akkurat det. Når han samme året inntar trommene i et av de største metalbandene der ute akkurat nå, går heller ikke det upåaktet hen.

Og i Spektrum var det ikke mye som vitnet om at Mike Portnoy var vikar, for en mer synlig og underholdende trommis finnes kanskje ikke i rockesirkuset.


MIKE PORTNOY: A7X sin "supersub". FOTO: ODD INGE RAND.

Bandets konsert i Oslo var den siste etter en lang turné gjennom USA og Europa. Men det var ingen slitasje og spore, bare et revitalisert 5-manns band som bombet 6.000 publikummere med metal fra øverste hylle.

"We'll see you again in the summer", sa M. Shadows til slutt. "Don't mind if we do", sier denne anmelderen.

Avenged Sevenfold spilte dette i Oslo Spektrum:

Nightmare/Critical Acclaim/Welcome To The Family/Beast And The Harlot/Buried Alive/So Far Away/Afterlife/God Hates Us/Bat Country/Almost Easy

Ekstra: Seize The Day/Unholy Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Avenged Sevenfold: Nightmare

(04.08.10) Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.


CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

(16.02.26) Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.