A7X: Smaken av noe stort

(Oslo/PULS): Melodiøs metall med publikumsappell og underholdningsevner. Avenged Sevenfold skulle egentlig spille på Sentrum Scene med kledde storformatet som de aldri skulle gjort noe annet da de inntok Oslo Spektrum denne uken.


Avenged Sevenfold / /


Fra de dro i gang med "Nightmare" til de avsluttet med "Unholy Confessions" 75 minutter senere hadde M. Shadows, Synyster Gates, Zacky Vengeance og Johnny Christ full kontroll i Spektrum foran et publikum som også hadde full kontroll på materialet fra årets Nightmare.

A7X' musikk er hentet fra hele metalhistorien. De doble gitarløpene tar oss raskt til både Iron Maiden og Metallica. I tillegg har de refrengene som fenger de store ungdomsmassene som flere andre amerikanske band.


A7X: Gitarløpene er hentet fra Iron Maiden og Metallica sin storhetstid. FOTO: ODD INGE RAND.

I fjor døde imidlertid trommeslager James "The Rev" Sullivan, men Avenged Sevenfold har ikke en hvemsomhelst vikar bak trommesettet. I løpet av året har Mike Portnoy sluttet i Dream Theater, og fått mengder av presseoppmerksomhet på grunn av akkurat det. Når han samme året inntar trommene i et av de største metalbandene der ute akkurat nå, går heller ikke det upåaktet hen.

Og i Spektrum var det ikke mye som vitnet om at Mike Portnoy var vikar, for en mer synlig og underholdende trommis finnes kanskje ikke i rockesirkuset.


MIKE PORTNOY: A7X sin "supersub". FOTO: ODD INGE RAND.

Bandets konsert i Oslo var den siste etter en lang turné gjennom USA og Europa. Men det var ingen slitasje og spore, bare et revitalisert 5-manns band som bombet 6.000 publikummere med metal fra øverste hylle.

"We'll see you again in the summer", sa M. Shadows til slutt. "Don't mind if we do", sier denne anmelderen.

Avenged Sevenfold spilte dette i Oslo Spektrum:

Nightmare/Critical Acclaim/Welcome To The Family/Beast And The Harlot/Buried Alive/So Far Away/Afterlife/God Hates Us/Bat Country/Almost Easy

Ekstra: Seize The Day/Unholy Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Avenged Sevenfold: Nightmare

(04.08.10) Avenged Sevenfolds «Nightmare» er noe av det dystreste bandet har vært bort i så langt.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.