Nydelig, Hannah Rose Platt

Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Kvinnesykdommer og hvordan disse har blitt behandlet av leger gjennom historien er en skam. Enda verre er det at - selv i dag! - blir kvinner ikke diagnostisert eller feildiagnostisert, de får ikke behandling eller får feilbehandling, og de dør i alt for ung alder fordi legestanden er så arrogante om kvinnesykdommer.

Kvinner går til lege med beinbrudd og blir spurt om når de sist hadde mensen. De går til lege med allergier og får beskjed om at de kan trene det bort. De klager over smerter i brystet, blir avvist, og dør tre måneder senere fordi de hadde kreft. De har vondt i hodet og blir sendt hjem med beskjed om å ta to paracet og havner i koma fordi det skyldes hjernesvulst.

De morbide historiene fra virkeligheten vi fikk servert på John Dee for et halvt år siden har endelig kommet på skive. Dermed har man muligheten til å også lese tekstene mens man lytter. Tekstmessig er Platt helt fantastisk. Den fullkomne motsatsen til kvinnesynet i - vel, det enkleste er å henvise til serien «A Handmaid's Tale». Eller land vi helst ikke vil assosieres med.

Med seg har hun Ed Harcourt på trommer og Freddie Draper på kontrabass. Samme som på konserten i fjor, og det er en smått magisk trio!

Kontrasten mellom den vakre, såre, elegante musikken og historiene Platt forteller er skremmende. Som «Radiant», om kvinnelige fabrikkarbeidere i USA som fikk strålesyken - og ble avspist med at det var syfilis, for at de skulle holde kjeft. Bortsett fra at det var noen som nektet å la seg kneble.

Tekstene her burde være pensum i «Innføringskurs i feminisme». Bortsett fra at det ikke er feministiske tekster. Her finnes ingen «stakkars oss». Derimot burde det vært et fag som heter «Overgrep som har blitt gjort og gjøres fortsatt mot (valgfri menneskegruppe) fordi de ikke er hvite, middelaldrende, feite, rike menn».

Ei skive om menneskerettigheter, altså, pakket inn i fantastisk vakker musikk. Uansett om du lytter til tekstene eller ei er dette absolutt ei skive du bør få med deg fordi den er bare nydelig!

Låtliste: Ataraxia // Curious Mixtures // Young Men Need Their Wives // Magdalene // The Yellow Wallpaper // La Grande Hysterie // Rest In Persistence (An Anthem For Anne Greene) // The Sick Rose // The Edinburgh Seven // Radiant // Epilogue: The Wandering Womb Ballet


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

(29.10.24) Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.