Nydelig, Hannah Rose Platt

Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Kvinnesykdommer og hvordan disse har blitt behandlet av leger gjennom historien er en skam. Enda verre er det at - selv i dag! - blir kvinner ikke diagnostisert eller feildiagnostisert, de får ikke behandling eller får feilbehandling, og de dør i alt for ung alder fordi legestanden er så arrogante om kvinnesykdommer.

Kvinner går til lege med beinbrudd og blir spurt om når de sist hadde mensen. De går til lege med allergier og får beskjed om at de kan trene det bort. De klager over smerter i brystet, blir avvist, og dør tre måneder senere fordi de hadde kreft. De har vondt i hodet og blir sendt hjem med beskjed om å ta to paracet og havner i koma fordi det skyldes hjernesvulst.

De morbide historiene fra virkeligheten vi fikk servert på John Dee for et halvt år siden har endelig kommet på skive. Dermed har man muligheten til å også lese tekstene mens man lytter. Tekstmessig er Platt helt fantastisk. Den fullkomne motsatsen til kvinnesynet i - vel, det enkleste er å henvise til serien «A Handmaid's Tale». Eller land vi helst ikke vil assosieres med.

Med seg har hun Ed Harcourt på trommer og Freddie Draper på kontrabass. Samme som på konserten i fjor, og det er en smått magisk trio!

Kontrasten mellom den vakre, såre, elegante musikken og historiene Platt forteller er skremmende. Som «Radiant», om kvinnelige fabrikkarbeidere i USA som fikk strålesyken - og ble avspist med at det var syfilis, for at de skulle holde kjeft. Bortsett fra at det var noen som nektet å la seg kneble.

Tekstene her burde være pensum i «Innføringskurs i feminisme». Bortsett fra at det ikke er feministiske tekster. Her finnes ingen «stakkars oss». Derimot burde det vært et fag som heter «Overgrep som har blitt gjort og gjøres fortsatt mot (valgfri menneskegruppe) fordi de ikke er hvite, middelaldrende, feite, rike menn».

Ei skive om menneskerettigheter, altså, pakket inn i fantastisk vakker musikk. Uansett om du lytter til tekstene eller ei er dette absolutt ei skive du bør få med deg fordi den er bare nydelig!

Låtliste: Ataraxia // Curious Mixtures // Young Men Need Their Wives // Magdalene // The Yellow Wallpaper // La Grande Hysterie // Rest In Persistence (An Anthem For Anne Greene) // The Sick Rose // The Edinburgh Seven // Radiant // Epilogue: The Wandering Womb Ballet


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

(29.10.24) Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.


Tasmin Archers musikalske gryte

(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!